1 month ago
20
Sju israelske statsborgere er pågrepet og tiltalt for landsforræderi. De er anklaget for å ha spionert for Iran. Nå tar israelske politikere til orde for bruk av dødsstraff.
Publisert 23.10.2024 05:50 Sist oppdatert 2 minutter siden
Sju israelske statsborgere ble nylig pågrepet av israelsk politi mistenkt for å ha spionert for Iran. Det dreier seg om fem menn og to mindreårige, som alle er innvandret til Israel fra Aserbajdsjan. Fredag blir de formelt tiltalt for spionasje. Politiet mener de har bistått Iran. De skal blant annet ha fotografert militærbaser som senere ble truffet av iranske missiler. Det skriver avisa Ynet.
Nå tar flere politikere til orde for å ta i bruk dødsstraff i slike tilfeller. Det vil være en endring av praksis. Siden staten Israel ble opprettet har landet kun henrettet to dødsdømte personer.
– Straffen er døden eller livstid
Ifølge etterforskningen er hovedmannen en tidligere soldat som deserterte fra Azerbaidjan. Han skal ha blitt rekruttert til å spionere for Iran av en mellommann i Tyrkia. Der fikk han beskjed om å rekruttere flere. Blant de han rekrutterte var også slektninger av desertøren, ifølge Channel 12.
De sju bosatte seg i Haifa i Israel der de utførte over 600 spionoppdrag på to år, opplyser politiet til Times of Israel.
– De var desperate etter oppgaver fordi de var desperate etter penger, sier en kilde i politiet til avisa.
Etterforskningsleder Yaron Binyamin i israelsk politi sier det er svært sannsynlig at hovedtiltalen vil lyde på å bistå en fiende i krigstid.
– Straffen for det er døden eller livstid, sier han til Times of Israel.
I Israel kan ingen idømmes dødsstraff for drap eller alvorlig kriminalitet av andre typer. Det er kun forbrytelser mot menneskeheten og forræderi som har en slik strafferamme. Hvis Israel nå begynner å ta i bruk dødsstraff, vil det være en historisk endring.
Fakta om dødsstraff i Israel
Første henrettelse i staten Israel skjedde i 1948, da en israelsk offiser ble anklaget for spionasje og dømt til døden i en militærdomstol. Han ble skutt av en eksekusjonspelotong. Senere ble dommen mot ham opphevet, og han ble erklært uskyldig etter anklagene.
Den andre henrettelsen fant sted i 1962, da Adolf Eichman ble dømt til døden for å ha deltatt i nazistiske krigsforbrytelser. Han ble hengt.
Fram til nittitallet ble enkelte terrorister dømt til døden, men de ble aldri henrettet. Siden 90-tallet har det heller ikke vært vanlig å legge ned påstand om dødsstraff.
I 2011 vurderte domstolen igjen muligheten for dødsstraff etter Itamar-angrepet, der en israelsk familie på fem ble drept på Vestbredden. Ifølge flere presseomtaler skal de to palestinerne blant annet ha hugget hodet av en tre måneder gammel baby i massakeren. Familien ble funnet av en overlevende jente på 12 år. To unge palestinere ble dømt for drapet, men påtalemyndigheten la ikke ned påstand om dødsstraff.
Mars 2015: Partiet Yisrael Beiteinu ble innvalgt i Knesset og foreslo dødsstraff. Det ble nedstemt med 96 mot 6 stemmer.
2017: Knesset-medlem Ayoub Kara ba om dødsstraff etter at en palestinsk politimann knivstakk en israelsk soldat. Angrepet ble sett på som en del av en bølge av lignende angrep.
2017: Israels statsminister Benjamin Netanyahu ba om dødsstraff etter et knivangrep mot en jødisk familie på Vestbredden i Halamish. Tre israelere ble drept og en ble såret. En palestiner som skal være tilknyttet Hamas ble skutt av familiens nabo og pågrepet.
2018: En ny lov som gjør det enklere for militærdomstoler å utstede dødsstraff ble godkjent av Knesset med 52 stemmer for og 49 imot. Statsminister Benjamin Netanyahu stemte for, men kommenterte at forslaget krevde ytterligere utredning før det kunne komme til ny avstemning.
Hvis en slik lov blir vedtatt, vil det tillate IDF å føre militære rettssaker på Vestbredden og dømme personer anklaget for terrorisme til døden.
Mars 2023: En ny lov om dødsstraff for terrorister ble foreslått av Itamar Ben-Gvir og partiet Jødisk makt. Loven ble vedtatt med 55 mot ni stemmer.
Kilder: SNL, British Encyclopedia, Wikipedia
Netanyahu støttet dødsstraff-forslag
Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir gikk til valg med et programfestet mål om å innføre dødsstraff for terrorister. Også Benjamin Netanyahu stilte seg bak det nye lovforslaget da det ble fremmet i februar i 2023.
I lovforslaget er det snakk om terrorister som begår dødelige terrorhandlinger, ikke om spioner.
Men pågripelsen av de iranske spionene har satt i gang en debatten i flere israelske medier. Loven åpner allerede for dødsstraff i alvorlige tilfeller av forræderi. Spørsmålet er om den skal tas i bruk, og det har flere medlemmer av Knesset tatt til orde for ifølge Ynet. Blant de som ønsker hardere straff for forræderi i krigstid er ministeren Miki Zohar fra Netanyahus eget Likud-parti.
– Forrædere som skader Israels sikkerhet for penger mens vi utkjemper en krig må slås ned på på hardest mulig måte. Det inkluderer at vi tillater dødsstraff for å hjelpe fienden i krigstid. Bare på den måten kan vi avskrekke og forhindre lignende tilfeller, sier Zohar i en uttalelse.
Det er også motstand mot å gjenoppta bruken av dødsstraff i Israel. Blant annet har Israels riksadvokat Gali Baharav-Maira uttalt at dødsstraff ikke vil avskrekke de som er ideologisk motivert for å begå forbrytelser. Hun peker også på at dødsstraff ikke brukes i vestlige land unntatt i USA, og også i USA avskaffes det i stadig flere stater.
Historisk har det vært omfattende motstand mot dødsstraff i Israel. En grunn har vært forankret i hellige tekster. Det har også påvirket bruken av straffen i landets historie at den aller første som ble henrettet i Israel viste seg å være uskyldig.
English (US)