3 days ago
8
I dag 30. mars er Verdensdagen for bipolare lidelser.
Bipolar er en kronisk tilstand i toppen, best og enklest forklart.
Tett på 200.000 har en slik tilstand, denne kroniske lidelsen, i Norge. Vi prater ikke særs om det. Få forstår det, og variasjonen av lidelse er stort. Mange lever godt med det, noen sliter i hverdagen, og noen takler dagene dårlig. Det er cirka 1/3 i hver gruppe. Hvis vi tar med pårørende, så kan det fort være minst 3 personer i nær relasjon.
Dersom personer sliter stort med å ha bipolar lidelse, kan de også være utsatt for bruk av beroligende medisin og rusmidler.
Et lite eksempel fra Lyngdal kommune, ut fra statistikk i Norge. Tenk at alle som jobber på Alloc, pluss 150 personer til, har bipolar lidelse i Lyngdal. Tenk for eksempel at godt og vel antallet ansatte på Alloc har trøbbel med takle hverdagen, har alvorlig utfordringer med bipolar og sin psykiske helse. Hvis så alle som jobber i Lyngdal kommune er pårørende, så utgjør dette cirka 20 prosent av befolkning I Lyngdal.
Likevel er temaet tabubelagt, og vi prater lite om det. De som har denne kroniske lidelse er overrepresentert ved selvmord.
De verste meldinger jeg ser og hører fra mennesker med denne lidelsen er:
Venner trakk seg vekk.
Jeg er blitt skviset ut av arbeidslivet.
Kollegaer er ikke der lenger.
Jeg har rusproblem.
Jeg har store utfordringer i familierelasjoner.
Nå orker jeg ikke mer
Mani, hypomani og psykose er symptomer på bipolar lidelse. Du har nok hørt om det, men rygger nok og prater om det hvis du ser det. En tilstand av hypomani, mani og psykose er noe DU kan ha trøbbel med å takle. Likevel; ikke trekk deg vekk.
Samtidig med dette har mennesker med bipolar lidelse store psykisk utfordringer. Helsevesenet, politikere, Nav og arbeidsgivere har en lang vei å gå for å skape inkluderende arbeidsliv. Kollegaer også.
Du skal vite at dette ikke er en frivillig tilstand, men en diagnose som kan sammenlignes med kreft. Noen har kreft som viser seg å ikke være alvorlig, mens noen dør med og av det.
Jeg er ingen ekspert, men har fått diagnosen. Jeg er en av de som sliter, men ikke alvorlig nå. Jeg får mange oppfordringer til ikke være åpen, og også motsatt.
Vit også en ting; jeg elsket å jobbe. Jeg ble ikke ufør før jeg ikke greide mer og arbeidsgiver ikke ville mer.
Min erfaring, og mange med meg opplever dette, er at folk snakker mer OM oss enn MED oss. Vil du være inkluderende, så prat med og ikke om. Dette gjjelder alle mennesker.
Oddvar Skårland.
English (US)