– Det var nytteløst å kjempe imot, sier en av soldatene Ukraina har tatt til fange under Kursk-offensiven.
Ukraina hevder et stort antall russiske soldater har overgitt seg under offensiven i Kursk fylke.
I Sumy fylke, rett over grensa fra Russland, har nyhetsbyrået AFP fått tilgang til en av leirene der russiske soldater nå sitter som krigsfanger.
En 22 år gammel vernepliktig russisk soldat forteller at han og de andre «rett og slett ble forlatt av lederne sine» da de ukrainske styrkene angrep.
– Alt var normalt, alt var bra. Og så ble plutselig alt snudd på hodet, sier han mens han sitter på en køyeseng i cellen sin.
22-åringen hadde bare to måneder igjen av den obligatoriske førstegangstjenesten da ukrainske styrker angrep.
– Vi var alle vernepliktige og stod overfor ukrainske fallskjermjegere. Det var nytteløst å kjempe imot. Hvis vi hadde gjort motstand, ville vi blitt begravd i granater, sier 22-åringen til nyhetsbyrået AFP.
Nå håper han på snarlig utveksling slik at han kan dra hjem til familien i Russland.
– Jeg vil hjem til familien, kjæresten min, søstrene mine og foreldrene mine.
– Er du ikke redd for at du kan bli mobilisert til militæret igjen?, spør AFP-journalisten.
– Da gjemmer jeg meg heller i skogen. Jeg kommer ikke til å dra. Jeg trenger ikke det her, jeg driter i denne krigen, sier 22-åringen bestemt.
Har tatt mange krigsfanger
President Volodymyr Zelenskyj kaller de russiske soldatene for Ukrainas «utvekslingsfond».
Hvor mange krigsfanger hver side holder, er en godt bevart hemmelighet, men det er antatt at Russland holder flere tusen ukrainske soldater og sivile fanget i Russland og de russisk-okkuperte områdene av Ukraina.
Ukraina vil heller ikke si det nøyaktige tallet på russiske soldater de har tatt til fange siden de startet offensiven i Kursk fylke, tirsdag 6. august, men trolig dreier det seg om flere hundre.
Mange av dem er trolig vernepliktige soldater.
Den amerikanske avisen Washington Post skriver at så mange som 250 av krigsfangene kan være vernepliktige soldater.
– Denne operasjonen har blitt vår største investering i prosessen med å frigjøre ukrainere fra russisk fangenskap, uttalte Zelenskyj forrige uke.
– Vi har allerede tatt det største antallet russiske fanger i én enkelt operasjon.
En av dem AFP får snakke med i leiren, er en 42 år gammel grensevakt. Det ene beinet hans er bandasjert.
Han forteller at han ble tatt til fange på den ukrainske offensivens første dag, 6. august.
– Vi ble fullstendig omringet, og det var ingen muligheter for oss å bryte gjennom. Så det ble besluttet at vi skulle overgi oss, forklarer han.
– Vanlige folk
En av lederne for leiren med krigsfanger forteller til AFP at de russiske soldatene er redde for alt når de først ankommer.
– De er redde fordi de har blitt fortalt «eventyr» om hva som vil skje med dem i fangenskap. De er redde for alt, sier Volodymyr, som kun ønsker å oppgi fornavnet sitt.
– Når de har vært her i noen dager, innser de at de er trygge og at de blir behandlet som mennesker.
Volodymyr forteller at fangene får psykologisk oppfølging og at de som er skadet, får medisinsk behandling.
– Når de er på slagmarken er de hatede soldater, men når de er tatt til fange blir de vanlige folk. Ifølge Genévekonvensjonen skal de behandles normalt, og det er det vi gjør.
Vil utveksles
Ukraina har uttalt at de allerede er i samtaler med Russland om en utveksling av krigsfangene fra Kursk-offensiven.
Ukrainas menneskerettighetsombud, Dmytro Lubinets, sa i forrige uke at han hadde blitt kontaktet av sin russiske motpart, og hevdet at dette var første gang Moskva hadde tatt initiativ til samtaler om fangeutveksling.
Begge de to soldatene AFP snakker med, både den 22 år gamle vernepliktige soldatene og den 42 år gamle grensevakten, håper på rask utveksling.
– Jeg håper de vil utveksle meg og at jeg kan reise hjem. Det er det jeg håper på, sier grensevakten.
– Jeg tror jeg snakker for alle krigsfangene når jeg sier at vi ville blitt glade bare for å ringe foreldrene våre, å høre stemmene deres, sier 22-åringen.
Han frykter at russiske myndigheter vil melde ham død dersom han ikke får sagt ifra til foreldrene om at han er i live.
– Jeg vil bare at de skal høre meg, slik at jeg ikke blir meldt død, avslutter han.