Vil at partiet snur om kjernekraft: – La de unge menn komme til meg

Etter å ha lest seg opp er Mímir Kristjánsson overbevist. Nå vil han ikke bare snakke om kjernekraft – han er klar til å bygge.

Mímir Kristjánsson (Rødt) har lest seg opp på kjernekraft. Nå er han overbevist og vil bygge kjernekraft i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi kan ikke være allergiske mot kjernekraft lenger.

Det sier Mímir Kristjánsson (Rødt) til Aftenposten.

En kjernekraftbølge går igjennom Norge for tiden, og Rødt-politikeren fra Norges energihovedstad er klar for å ri den.

Han leder for tiden arbeidet med nytt partiprogram for Rødt og tar nå til orde for det han beskriver som et linjeskifte i partiet.

Rødt skal være for utvikling av kjernekraftverk på norsk jord.

Mener motstand er irrasjonelt

Argumentene sitter løst for Kristjánsson. Først og fremst mener han at kjernekraft har fått et ufortjent dårlig rykte:

– Motstanden kommer nok i hovedsak fra de store, kjente ulykkene forbundet med kjernekraft. TsjornobylTsjornobylEn by i Ukraina hvor det i 1986 skjedde en alvorlig kjernekraftulykke som førte til store utslipp av radioaktivitet. i 1986 og FukushimaFukushimaEn by i Japan hvor det i 2011 skjedde en kjernekraftulykke etter et jordskjelv og en tsunami, som førte til utslipp av radioaktivitet. i 2011 henger nok igjen for folk.

Rødt-mannen går langt i å uttrykke at det egentlig er irrasjonelt å være redd for kjernekraft.

– Det er en av de sikreste kraftkildene vi har sammenlignet med andre. Det er flere dødsfall pr. kilowattimekilowattimeEn måleenhet for energi som tilsvarer en effekt på 1000 watt i en time. vannkraft enn kjernekraft.

Flere statistikker viser at kjernekraft er blant energikildene som har lavest dødstall pr. produserte energienhet.

– Jeg trodde veldig lenge at, dersom en energikilde var utslippsfri, så var alle problemer borte. Og det tror jeg veldig mange har tenkt.

Men nå har Kristjánsson innsett at også vannkraft og vindkraft fører med seg problemer.

– Vi har jo en naturkrise i tillegg til klimakrisen, og man bruker enorme arealer på å bygge ut for eksempel vindkraft.

– Du mener altså at det ikke nødvendigvis er kjernekraft som er blitt mer attraktivt, men at det er andre fornybare kilder som er blitt mindre attraktive? Kjernekraft er blitt det minst onde av de to?

– Tja, det er to ting som har skjedd. Vi har innsett at det ikke er fritt frem å bygge ned natur for å bygge fornybar kraft, men det har også skjedd en teknologisk utvikling innen kjernekraft.

Kjernekraftverk spyr ut vanndamp over franske åkre. Dette kan bli et syn i Norge i fremtiden, om Mímir Kristjánsson får viljen sin. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB

Mener Rødt vil gå lengst

Stadig flere partier snakker høyt om denne tilsynelatende magiske energikilden kjernekraft.

Høyre, Senterpartiet og KrF vil ha fortgang på utredningene. Fremskrittspartiet vil også det, og de er særlig pådriver for thoriumbasertthoriumbasertEn type kjernekraft som bruker thorium som brensel i stedet for uran eller plutonium. Thorium er et annet radioaktivt grunnstoff som kan brukes til å produsere energi. kjernekraft.

Forrige uke tok Arbeiderpartiets Tonje Brenna til orde for å undersøke kjernekraft i Norge. Ap er også positive til utredning i nytt forslag til partiprogram.

Men nå vil den profilerte politikeren sørge for at Rødt overgår dem alle:

– De andre partiene har gjerne formuleringer på at de vil «utrede» eller «forske på» kjernekraft, sier han og understreker:

– Rødt vil utvikle kjernekraft på norsk jord. Det er en viktig understreking.

– La de unge menn komme til meg

Rødt har i lang tid vært tydelig motstandere av kjernekraft på norsk jord, og Kristjánsson legger ikke skjul på at også han selv har vært motstander frem til nå.

I 2023 tvitrettvitretPostet et innlegg på det sosiale mediumet Twitter (som nå heter X). han at kjernekraft ga ham en dårlig magefølelse.

Men etter å ha lest seg opp på kjernekraft nøyere forteller Rødt-politikeren at han har vendt om og er klar for å ta Rødt inn i atomalderen.

Nå har han full tro på at forslaget blir vedtatt. Han sier forslaget har møtt lite motstand hittil:

– Men det blir nok en debatt på landsmøtet.

En undersøkelse fra Opinion i 2023 viste at unge og menn er de som er mest positive til kjernekraft i Norge.

– Prøver du med dette å fri til en spesiell type velgere her?

– Hvis de blir begeistret av dette, sier jeg bare: La de unge menn komme til meg!

– Ingen «quick fix»

Kristjánsson er tydelig på at norsk kjernekraft må ha noen kriterier, om det skal være opp til ham.

– Den er nødt til å være offentlig eid. Jeg tror ikke det er lurt å overlate det til markedet.

Han vil også understreke at han ikke er totalt kjernekraftfrelst.

– Det er ingen «quick fix» på klimakrisen. Kraftverkene kommer ikke på plass i morgen. I tillegg har Norge også et betydelig kraftoverskudd i overskuelig fremtid, så behovet for å få mye mer kraft raskt er ikke der helt ennå.