Slik gikk det i valget på Grønland: En solid smell for dem som styrte

Grønlands to regjeringspartier gikk på en solid smell. Et parti som vil kutte skatter og ha selvstendighet i etapper, opplevde et valgskred.

Det var lange køer for å stemme i Nuuk på Grønland tirsdag. Foto: Evgeniy Maloletka, AP / NTB

Foran valglokalene i Nuuk sto folk tirsdag i lange køer. Velgerne ville ha endring.

Ved 5-tiden norsk tid natt til onsdag var de fleste stemmene talt opp. Her er seks poenger å ta med seg fra valget:

1. Demokraatitt er valgets store vinner. Ca. hver tredje velgere stemte på dette partiet med formann Jens-Fredrik Nielsen i spissen. De vil ha lavere skatter, mindre byråkrati og selvstendighet fra Danmark i etapper.
2. IA - et venstreorientert regjeringsparti - måtte se en stor velgersvikt. Sist fikk de nesten fire av ti stemmer. Denne gang havnet de godt under 30 prosent. Dermed må nok Múte Egede, som nærmest er blitt verdenskjent de siste måneder og uker, gi seg som Grønlands regjeringssjef.
3. Siumut, en sosialdemokratisk regjeringspartner, fikk for alvor juling ved urnene. De fikk 30 prosent sist, men ble mer enn halvert nå.
4. Ett av partiene som vil løsrive seg raskt fra Danmark, Naleraq, hadde en klar fremgang, men ikke så mye som de håpet: Fra drøyt 12 prosent til ca. 20 prosent.
5. Det eneste partiet som vil beholde tilknytningen til Danmark, Atassut, lå ganske stabilt fra sist på rundt 7–8 prosent.
6. Valget kunne aldri bli noen symbolsk seier for USAs Donald Trump. Ingen av partiene gikk til valg på at Grønland skal bli en del av USA. I en partilederdebatt sa fem av seks at de ikke stolte på Trump.

Preget av USA

Det er litt flere enn 40.000 velgere på Grønland. Det er langt færre enn for eksempel i Finnmark fylke, men natt til onsdag fulgte hele verden med på hvordan valget på Grønland gikk.

Valgkampen har nemlig vært preget både av utspillene fra USAs president og av debatten om forholdet til Danmark.

Valgets vinner har vært åpne for en «respektfull dialog» om fremtidig samarbeid med både Danmark og USA. Men i løpet av valgkampen er de blitt mer kritiske til USA på grunn av press og det de mener er drøye utsagn fra Donald Trump.

Valget er blitt kalt det viktigste noensinne. Kommentatorene har både sagt at det kan bli skjebnesvangert og udramatisk.

Et viktig spørsmål etter valget vil være hvilke konsekvenser valgresultatet får for riksfellesskapet mellom Grønland og Danmark. Og om det kan bli aktuelt med en folkeavstemning om uavhengighet alt i neste fireårsperiode.

Múte Egede fra venstrefløypartiet IA er i dag regjeringssjef på Grønland og leder en regjering som består av IA og det sosialdemokratiske partiet Siumut.

Múte Egede er i dag regjeringssjef på Grønland. Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTB

Trumps utspill

Valgkampen har foregått under helt spesielle omstendigheter.

Rett etter at Donald Trumps eldste sønn overraskende landet i Nuuk 7. januar sa faren at han ønsket å overta kontrollen med Grønland. Han utelukket ikke bruk av militære eller økonomiske midler. Også i Kongressen sist uke sa Trump at USA har behov for øya av hensyn til «nasjonal sikkerhet».

Samtidig har debatten om uavhengighet fra Danmark skutt fart. Derfor har det vært knyttet spenning til hvor stor oppslutning partiet Naleraq vil få. De ønsker at selvstendighetsprosessen skal settes i gang så fort som mulig.

Det har aldri vært så stor internasjonal oppmerksomhet rundt et valg på Grønland. Her fotograferes valgurnene. Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTB

Betent forhold

En rekke problemsaker i forholdet mellom Danmark og Grønland har kommet opp igjen. Det handler blant annet om den såkalte spiralsaken, som handler om at halvparten av Grønlands kvinner og jenter fikk satt opp spiral på 1960-og 1970-tallet for å få begrenset befolkningsveksten.

Det ble avdekket at noen bare var 13–14 år og ikke hadde gitt samtykke. Midt i valgkampen har også en dokumentar om hvor mye Danmark tjente på utvinning av mineralet kryolitt på Grønland vekket sterke følelser.