Vi vil leve, men stress tar livet av oss

KRONIKK: Etter å ha jobbet 10 år på akuttpsykiatrisk mottakspost på SUS har jeg lært mye av medarbeidere og pasienter. Jeg forundres stadig over hvor like de er meg selv.

Vi kan alle ta grep for å redusere stress i livene våre. Foto: KieferPix / Shutterstock / NTB

På den måten blir ikke jobben bare et sted der jeg skal bidra til at andre finner veien inn til seg selv, men den gir også et speil der jeg får anledning til å reflektere over eget liv og hvordan takle det.

Et felles vilkår for oss alle er det stresset vi omgir oss med. Det må gå raskere, vi bør bli penere, vi burde klatre for å få en bedre jobb, for ikke å snakke om penger, mye mer penger.

Men dette er bare overflaten. Det alvorlige stresset kommer ofte innenifra. Ensomheten, stigmatiseringen, skammen, den genetiske arven vi bærer med oss, kroppen og selvforakten, sykdommen, at jeg ikke forstår de sosiale kodene og finner min plass, rusen og fornedrelsen, og slik kunne jeg bare fortsette.

Utenforskap og søvnløshet

Er det mulig å skissere en modell for hvordan vi prøver å håndtere dette som alltid truer stabilitet og selvbilde, slik at vi kan få bedre innsyn i strategiene vi ofte og ubevisst bruker, for så å kanskje se muligheten for å velge annerledes?

Dersom vi tenker at livet vårt er som et hus: Kjeller, hovedetasje og loft. Mange av oss har en sårbar vegg i hovedetasjen der stresset trenger gjennom uten at vi er i stand til å forsvare oss, og vi kjenner på symptomene. Hodepine, skjelvende hender og svette, ønske om å isolere oss sosialt – for å nevne noe. På sikt avler disse tilstandene isolasjon og ensomhet med påfølgende utenforskap og manglende søvn.

De fleste av oss blir syke av manglende søvn.

For å prøve å opprettholde stabilitet og fremstå som om vi har kontroll, har vi noen velkjente teknikker. De skadelige truslene, materiale som vi ikke ønsker å forholde oss til som skam, emosjonell smerte, tap av ansikt og status, suicidale tanker, det depressive og manglende håp, tar stor plass. Alt dette er for vondt å forholde seg til og tar for mye plass i en etasje der vi skal leve, så elendigheten havner – ubevisst – i kjelleren. Ofte blir spørsmålet: Er det nok plass – eller må noe av dette lagres i etasjen der vi lever? Da blir vi syke.

Kanskje har vi fortrengt alt det vonde og kastet «nøkkelen»? Da blir vi også syke.

Psykiatrien har gjennom hele sin historie forsøkt å utvikle verktøy og medisiner for å kunne avhjelpe alle de lidelsene som vi stuver sammen i kjelleren.

Hva lagrer vi på loftet?

Men hva med loftet, hva bruker vi det til for å gi oss selv rom til å leve? På loftet lagrer vi bitterhet, misunnelse, selvmedlidenhet, hat og hevn og manglende vilje og evne til å tilgi. Med andre ord; «demonene» våre. Det som bryter ned livene våre, og ødelegger vår menneskelighet. Disse pleies med tanke på at de en dag kan komme til «nytte». Vi kan nemlig ha blitt påført traumer, blitt urettferdig behandlet, eller vi opplever oss krenket!

Når det gjelder hva psykiatrien har å by på i forhold til loftet må vi melde pass; der finnes ingen medisiner mot slike trusler, og det er ytterst vanskelig å komme i posisjon gjennom samtaleterapi – for å si det med Lennart Cohen: « There is no cure».

Så vil enhver psykiater og psykolog si at det er en link mellom de ulike etasjene, og det er selvsagt rett, så spørsmålet blir da hva kan vi gjøre for å dempe stresspåvirkning, og forebygge fulle kjellere og livlige loft?

Å endre livsstil kan være slitsomt, men av og til veldig nyttig. Fysisk aktivitet, faste rutiner, sunn mat og en regelmessig søvnrytme er grunnleggende bidragsytere for å redusere stress. I en overgangsperiode kan medisiner hjelpe, men da først og fremst som «førstehjelp».

Så kan vi kanskje sortere hvilke ulike stressområder den enkelte av oss er spesielt sårbar i forhold til, som for eksempel:

Relasjonelt stress: Avklar relasjon, dempe konflikt, ved behov be om tilgivelse, dersom nødvendig, hold avstand.

Gå til skrifte?

Arbeidsbetinget stress: Reduser stilling, ta opp konflikter i rette fora, finn deg en annen jobb.

Økonomisk stress: Reduser utgifter, velg livskvalitet framfor penger, betal gjeld framfor mer forbruk.

Stress forårsaket av «tidsklemma»: Gjøre bevisste valg og ta ansvar for å skape et rom rundt deg som heter «ingenting», og lær av framgang og nederlag.

Livskrise-stress: Er det mulig å omfavne smerten i livet; sørge over og akseptere tap, framfor å fortrenge eller skylde på andre?

Videre finnes det stressmestringsteknikker som for eksempel mindfulness og avslapningsøvelser, gjerne før vi legger oss, og som kan bringe større grad av ro til både kropp og sjel.

Så til slutt – hva kan vi gjøre for å rydde på loftet? Avdøde professor i psykiatri og teolog Atle Roness skriver i en kronikk for noen år tilbake: «Det er god mentalhygiene å gå til skrifte. Det har vært postulert at det er færre selvmord hos katolikker enn hos protestanter, og at dette skyldes katolikkenes skriftemålspraksis».