Vi utdanner til arbeids­ledighet takket være KI

La oss spole frem: Tre eller fem år senere står de ferdigutdannet, sultne, motiverte og klare for arbeidslivet de er blitt forberedt på, et arbeidsliv som skal vare mange i tiår. Likevel vil mange møte stengte dører. Ikke fordi utdanningen deres var dårlig, eller fordi de er late eller uegnede.

Oppgavene de er utdannet for, vil heller ikke ha forsvunnet, men mange av dem vil gjøres raskere, billigere og bedre av KI-algoritmer eid av globale teknologigianter.

Vi utdanner studentene til arbeidsledighet.

Teknologien går raskere enn systemet

KI-utviklingen går i et tempo vi knapt kunne forestille oss for få år siden. I de seneste årene har vi sett stadig flere oppgaver, som tidligere krevde både mastergrad og lang erfaring, bli overtatt av kunstig intelligens, som kontraktskriving i jussen, programmering og innholdsproduksjon som tekstforfattere og kunstnere. Slik Aksel Braanen Sterri tydelig viser i DN, konsekvensene merkes allerede, og nyutdannede sliter i konkurransen med KI, og hvis vi ikke handler raskt, får vi det jurist og gründer Merete Nygaard kaller en «generasjon arbeidsløs»

Det investeres billionbeløp, samles inn enorme mengder data, ofte uten vår viten eller samtykke, og bruker svimlende mengder energi for å utvikle stadig kraftigere KI-modeller. Avkastningen er tydelig. Verktøy som ChatGPT demonstrerer allerede en imponerende evne til å utføre avanserte kognitive oppgaver, og alt tyder på at dette bare er begynnelsen.

Når KI stadig kan løse mer avanserte oppgaver, vil det rett og slett snart lønne seg mer å invistere i KI, eller å ansette mennesker, særlig nyutdannede uten erfaring. Hvorfor investere tid og penger i en nyutdannet kandidat, når en KI-modell kan levere resultater på sekunder, uten opplæring, ferie eller feiltrinn?

Utfordringen er at det som virker fornuftig for hver enkelt arbeidsgiver, å investere i KI i stedet for å ansette, kan bli katastrofalt for samfunnet som helhet.

Vi svarer feil på spørsmålet

Arbeidsmarkedet har alltid vært i endring. Da industrialiseringen kom, flyttet vi til byene for å jobbe i fabrikker, men da robotene overtok fabrikkene, havnet vi på kontorer for heller å bruke hodene enn hendene. Noen forsøker å berolige oss med at «historien viser at ny teknologi alltid skaper nye jobber», og det er selvsagt riktig, men historien gir ingen garanti for at ny teknologi vil ha de samme konsekvensene som den gamle.

KI er en teknologisk kraft fundamentalt forskjellig fra det vi har sett tidligere. Blant annet angriper KI selve grunnfjellet i dagens arbeidsmarked: det kognitive arbeidet. Når oppgaver som krever dømmekraft, språkforståelse og kreativitet i økende grad kan utføres av KI, er det ingen som med sikkerhet kan si hvilke jobber som blir igjen til oss mennesker.

Den tause fagbevegelsen

Bekymringen for KI deles nå helt opp til Vatikanet. Pave Leo XIV viderefører arven fra Leo XIII, som allerede på 1800-tallet advarte mot at maskinbasert industri reduserte arbeidere til utbyttbare brikker. I dag peker Leo XIV på kunstig intelligens som den nye trusselen, en teknologi som risikerer å gjøre mennesker til algoritmenes råmateriale, snarere enn verdsatte medarbeidere.

Men det er ikke bare paven som burde si fra. Hvor er fagforeningene? Når unge nyutdannede står i fare for å bli erstattet før de i det hele tatt får en fot innenfor arbeidslivet, burde alarmklokkene ringe også i norsk arbeidsliv. Likevel er stillheten påfallende. Mens teknologien stormer frem, kjemper fagbevegelsen fortsatt gårsdagens kamper. Hvem tar ansvar for dem som aldri rekker å bli medlemmer?

Norge står og sover

Andre land har våknet. Sverige satser nå 100 milliarder kroner på KI-infrastruktur. Danmark bygger egne superdatamaskiner. I Norge nøyer vi oss stort sett med å å bruke ChatGPT, kaller det innovasjon, men i virkeligheten outsourcer fremtidens arbeidsmarked til Silicon Valley.

Hva nå?

1. Norge trenger en tydelig plan for hvordan vi skal bruke, utvikle og eie kunstig intelligens i fremtiden, på våre egne premisser.

2. Vi må stille langt sterkere krav til utdanning som faktisk forbereder unge på et arbeidsliv i rask og grunnleggende endring. Det inkluderer vesentlig mer om KI.

3. Vi må kvitte oss med det foreldede skillet mellom utdanning i ungdomsårene og arbeid resten av livet. Fremtidens samfunn krever kontinuerlig kompetansepåfyll, hele livet, for alle.

Hvis vi ikke handler nå, får vi en generasjon som gjør alt riktig, men allikvel blir overflødig og arbeidsløs.