Vi trenger ikke Alstadheim som moralsk overdommer i valgkampen

KrF-leder Dag-Inge Ulstein under partilederdebatten i Arendal. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

KrF stemples som hjerteløse fordi vi nekter å springe med i kappløpet om den hardeste og mest ensidige fordømmelsen.

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim hevder at det har vært mer fordømmelse enn forståelse i KrF. Men det er nok en mer presis beskrivelse av hans egen kommentar enn av vårt arbeid.

Krig er grusomt. De sivile lidelsene på Gaza er opprørende og forferdelige. Bildene vi ser på TV, gjør vondt – ja, det skjærer i hjertet. At Alstadheim forsøker å fremstille det som at KrF er uberørt eller mangler empati overfor de store menneskelige lidelsene, er feil og dypt urettferdig.

KrF har vært tydelige og konsekvente: Vi krever tilgang på nødhjelp – mat, vann og medisiner. Vi krever beskyttelse av sivile. Israel har et stort ansvar her. Vi kritiserer også Netanyahu-regjeringens stans og omlegging av matvarehjelp til Gaza. Og vi støtter kravet i rabbineroppropet fra en rekke land om at det nå må slippes inn langt mer mat for å unngå hungersnød.

Samtidig har Israel en soleklar rett til å forsvare seg, bekjempe Hamas og få frigitt gislene. Men all krigføring må skje innenfor folkerettens grenser.

Derfor har vi også etterlyst noe som nesten mangler helt i norsk politikk: press mot Hamas. Det var Hamas som med sitt brutale terrorangrep 7. oktober startet krigen. Det er Hamas som bruker sivile som skjold. En forutsetning for fred er at gislene frigis, våpnene legges ned, og at Hamas gir fra seg makten. Dette kreves nå også av flere arabiske land, inkludert Egypt, Saudi-Arabia og Qatar. Men i norsk politikk og offentlige debatt er slike krav så godt som fraværende.

Når regjeringen valgte å anerkjenne Palestina som stat, helt uten krav til Hamas, var det både uklokt og kontraproduktivt. USAs og president Bidens Midtøsten-forhandler Brett McGurk har sagt det rett ut: Anerkjennelsen gjorde forhandlingene om våpenhvile vanskeligere. Hamas leste det som en belønning for sin terror.

At lederen i Rød Ungdom kan si at Israel ikke har rett til å eksistere, uten at hverken venstresidens partiledere eller Aftenpostens politiske redaktør reagerer, er talende. Samtidig stemples KrF som hjerteløse fordi vi nekter å springe med i kappløpet om den hardeste og mest ensidige fordømmelsen.

Vi trenger ikke Alstadheim som moralsk overdommer i valgkampen. Men vi trenger å se hele bildet. Vi trenger å stille krav til begge sider. Vi må stå opp for sivile, men også for retten til å leve i trygghet – både for palestinere og israelere.