Her tester Forsvaret nye angrepsdroner: – Et betydelig skifte

4 hours ago 3

Akkurat nå

Milliardbeløp omprioriteres til utvikling og innfasing av droner i Norges væpnede styrker. Hæren løfter også sløret av sin første dronesverm.

Kortversjonen

Norge omprioriterer 1,5 milliarder kroner til utvikling av droner, og Hæren får sin første dronesverm for operativ bruk.
Norges ansvar innen Nato øker, med fokus på forsvar i nord og logistikk for operasjoner i Norden og Baltikum.
Innovasjon på områder som droner og kunstig intelligens intensiveres, med omfordeling av over 2 milliarder kroner til Hæren.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Den norske hæren er i rask endring. Fremover vil Norge bære en større del av ansvaret for å forsvare nord i Nato. Norge vil også ta en større rolle i å motta forsterkninger og håndtere logistikk for operasjoner i både Norden og Baltikum.

Det siste året har imidlertid én stor endring kommet langt. En storsatsning på droner:

De norske hærstyrkene vil i neste uke få levert den første dronesvermen for operativ bruk.
Forsvaret har også testet angrepsdroner med skarpe stridshoder, utviklet av Nammo i samarbeid med Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Et nytt landdroneprogram for den norske hæren etableres.

– I dag kunngjør jeg opprettelsen av Hærens Landdroneprogram. Vi omfordeler 1,5 milliarder norske kroner over de neste ti årene for å akselerere testing, innovasjon og anskaffelser, sier sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik.

Snart får Norge den første dronesvermen for operativ bruk. Her testes noen av dronene i Finnmark.

– En mer usikker fremtid

«Army Summit 2025», som torsdag avholdes ved Akershus festning i Oslo, er en anledning for Forsvaret til å kommunisere offentlig hvordan Norges landstyrker utvikler seg.

Sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik, gjorde det klart at Hæren fremover må tilpasses til «en mer usikker fremtid».

– De viktigste faktorene blir innovasjon, å ha det riktige utstyret, samt viljen og evnen til å kjempe. Vi sikter oss inn på å bygge selvsikre soldater i robuste lag, sa Lervik i sin tale.

Hærsjefen fortalte at Natos nye forsvarsplan for den nordvestlige regionen er en nøkkelfaktor som driver utviklingen av den norske hæren.

– I den felles styrken med våre allierte skal vi bære en større del av ansvaret for å forsvare nord. Vi må også ta en større rolle i å motta forsterkninger og håndtere logistikk for operasjoner både i Norden og i Baltikum, sa han.

For å møte disse nye kravene vokser Hæren fra én til tre brigader, øker ildkraften, etterretningskapasitet og luftvern «betydelig», ifølge Lervik.

Generalmajor Lars Lervik er sjef for Hæren.

Russland og Kina som trussel for Norge

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) innledet sin tale med å fortelle hvordan verden har endret seg siden han ble født i 1969.

Han viste blant annet til Kinas oppbygging av forsvaret de siste årene og hvordan dette har forskjøvet maktbalansen, både regionalt og globalt. Dette skaper ifølge Sandvik usikkerhet.

– Kina har allerede den største marinen i verden når det gjelder antall skip, og de bygger langt flere militære fartøyer hvert år enn USA og alle Stillehavs-allierte til sammen. For at USA skal takle denne utfordringen og opprettholde sikkerhetsgarantiene til allierte i Stillehavet, må europeiske allierte bære en større del av byrden i Europa.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er redd for at Russland og Kinas samarbeid truer Europas sikkerhet.

Sandvik legger til at Kinas støtte til krigen i Ukraina er farlig for Norge.

– Dette er ikke bare alvorlig fordi det bidrar til å styrke Russlands angrepskrig i Ukraina, men også fordi det styrker Russlands evne til å true Europa og Norges sikkerhet, sier Sandvik.

– Den økende gjensidige avhengigheten og det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina skaper en global utfordring, legger han til og viser til Russlands styrkebygging i nord.

Russland ønsker blant annet å doble antallet bakkestyrker ved Natos nordlige grense.

– Et betydelig skifte

Innovasjon i hæren handler imidlertid ikke bare om droner.

Lervik gjorde det klart torsdag at Hæren også iverksetter tiltak innenfor områder som kunstig intelligens (KI) og IT-systemer.

– Totalt betyr dette at Hæren har omfordelt mer enn 2 milliarder norske kroner til innovasjon over de neste ti årene. Dette markerer et betydelig skifte i hvordan vi bygger landstyrkene for fremtiden, sa Lervik.

– Vi må akselerere anskaffelser, fremme kontinuerlig innovasjon og inkludere planer for oppskalering og masseproduksjon. For å lykkes må vi samarbeide enda tettere med industri og forskning.

– Vi må tilpasse oss en helt annen hverdag

Innovasjonen i den norske hæren bygger på erfaringer fra Ukraina.

Langs den 1200 km lange frontlinjen i Øst-Ukraina har angrepsdroner, som kommer i mange forskjellige varianter, endret hvordan krig tenkes ført av vesten i det 21. århundre.

– Det er ikke noe alternativ med manøverkrigføringmanøverkrigføringManøverkrigføring utføres gjerne med stridsvogner og mekaniserte infanteribrigader, som med høyt tempo forflytter seg rundt frontlinjen til fiendens bakre områder, hvor logistikknutepunkt og beslutningssteder befinner seg. Manøverbrigader trenger rom for å manøvrere om de skal være effektive. Mangelen på rom kan være geografisk, men det kan også være forårsaket av fiendens evner til å forsvare seg, som i Ukraina-krigen. i den nye maskin mot maskin-krigen. De store kjøretøyene blir tatt ut med en gang, sier Norges forsvarsattaché til Ukraina, Sten Richard Larsen.

Sten Richard Larsen

Norges forsvarsattaché til Ukraina i Forsvarsdepartementet. Tidligere sjef for Kystjegerkommandoen.

Aftenposten snakket med ham da han besøkte Camp Jomsborg i Polen forrige uke.

– Jeg prater med gode venner i det ukrainske systemet som sier at den nye infanteristen, han er under bakken. Den viktigste soldaten, det er den teknologiske og han som kan fly dronen, sa han.

En ødelagt russisk stridsvogn med «dronebur» påmontert. Massiv bruk av droner, missiler og artilleri i krigen har – kombinert med at ingen av partene har luftherredømme – gjort tunge kjøretøy mindre relevante.

Frontlinjen er ifølge ham et «belte», en «død manns sone», som stadig vokser.

– Beltet hvor du ikke kan ha mennesker eller tunge kjøretøy i det hele tatt, for de blir tatt ut med en gang, blir større og større. Maskin mot maskin-krigen er den nye krigen. Vi må tilpasse oss en helt annen hverdag, sa Larsen.