Vi fulgte politiets klare råd

Cathrine Sandnes i J. M. Stenersens forlag svarer advokat Javeed H. Shah. Foto: Heiko Junge, NTB

Advokaten er bekymret for at klienten hans skal forhåndsdømmes. Vi er enige i at det hadde vært mye bedre om klienten hadde møtt opp i Oslo tingrett.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Hykleriet er til å ta og føle på», skriver Javeed H. Shah. Han forsøker å trekke opp en parallell mellom utgivelsen av «Partiet» og utgivelsene av bøkene «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» og Jawad Rajas «Skapt for ære», som utkom denne uken. Her kritiserer han utgivelsene for å bidra til forhåndsdømming, uten at hans klient har fått muligheten til å gi sin versjon av saken.

Ifølge advokaten ble «Abida Rajas subjektive erfaringer løftet frem som den eneste sannheten».

Vi er enige om at mennesker som omtales i sakprosabøker, skal orienteres i forkant og få muligheten til å rette faktiske feil. Det gjelder særlig mennesker som ikke selv har oppsøkt offentlighet. Det skal særlig tungtveiende grunner til for å avvike fra dette prinsippet.

Fulgte politiets klare råd

I Abida Rajas tilfelle fulgte vi politiets klare råd om å orientere så kort tid før utgivelse som mulig. I tiden rundt utgivelsen flyttet hun også til en annen adresse. Som forlag så vi oss ikke i stand til å overprøve politiets trusselvurdering.

Før utgivelsen av Jawad Rajas bok ble de som er omtalt i boken, kontaktet en måned før trykking. De fikk tilbud om å lese gjennom passasjene hvor de ble nevnt.

Manus ble oversendt advokaten, og det fremgår tydelig av boken at faren avviser «enhver straffskyld for de anklagene som er fremsatt mot ham».

Langt mer enn «subjektive vurderinger»

For øvrig er bøkene om Abida og Jawad basert på et langt mer omfattende arbeid enn «subjektive erfaringer», som advokaten forsøker å redusere det til. Til grunn for begge utgivelsene ligger politiavhør, barnevernspapirer, møtereferater, legeerklæringer, tidligere dommer og en rekke intervjuer med familie og venner.

Ideelt sett skulle begge disse bøkene ha kommet ut etter en rettssak. I Abidas tilfelle ventet vi ett år med å publisere, i påvente av at tiltale skulle bli tatt ut og rettssaken berammet.

Jawads bok var planlagt utgitt i god tid etter at den berammede rettssaken mot faren skulle vært avsluttet. Da tiltalte ikke møtte i retten og befant seg på ukjent sted i utlandet, besluttet vi å utgi boken som planlagt.

Nøyaktig hva som skulle ha vært hyklersk ved utgivelsen av Abidas og Jawads fortellinger, fremgår ikke tydelig av Javeed H. Shahs innlegg. Men hvis poenget er at klienten hans risikerer å forhåndsdømmes, så kunne tiltalte enkelt ha unngått dette ved å møte opp i sin egen rettssak.