1 month ago
20
Avinor varsler økte flypriser:
Widerøe og NHO er kritiske til driften av Avinor. Nå frykter de at flypassasjerene får regningen etter store underskudd og ber om at det tas grep øyeblikkelig.
Publisert 22.10.2024 22:06
– Hvis Avinor pålegger oss å øke flypassasjeravgiften, så begynner det å gjelde fra 1. januar neste år. Vi selger billetter for den perioden allerede nå, så vi må ta umiddelbare grep, sier Tore Jenssen, administrerende direktør i Widerøe.
Ved hovedkontoret i Bodø er man bekymret.
Årsaken er at Avinor er i en alvorlig økonomisk krise og trenger påfyll av flere milliarder kroner i den videre driften.
I forslaget til statsbudsjett er det forutsatt at 600 millioner dekkes gjennom flypassasjeravgiften.
Widerøe varslet i forrige uke at de er dypt bekymret for at regningen vil bli videresendt til norsk luftfart og deres passasjerer.
– Vi må gå tilbake for å se på hele nettverket og hvordan ting skal gjøres fremover. Det er en stor utfordring, og det er kjempealvorlig. De kostnadene har ikke vi butikk til å leve på.
– Det å løse opp alle flaskehalsene, som vi hadde tenkt til å gjøre fra 1. april neste år, kan bli vanskelig, sier Jenssen.
Bekymret
Mandag hadde flyselskapet besøk av ledelsen i NHO.
De støtter bekymringen over at flyselskapene nå står i fare for å måtte oppjustere prisene på flybilletter i løpet av kort tid.
– Vi er kjempebekymret for situasjonen i Avinor. Ikke noen annen plass i Europa betyr luftfarten så mye for folk og næringsliv. Risikoen vi står ovenfor er at det blir dyrere flybilletter og et dårligere flytilbud, sier Erik Lahnstein, direktør i NHO-Luftfart.
– Er det rettferdig å legge regningen over på flyselskapene?
– Flyselskapene har vært igjennom en ekstremt krevende tid. Norwegians eiere og kreditorer har tatt tap i milliardklassen. Flyr har gått konkurs. Widerøe har drevet lenge med underskudd og har restrukturert driften og fått nye eiere. SAS har også gjort det samme, sier Lahnstein.
Når bedrifter går med underskudd, er det normalt at ledelsen tar grep for å bedre økonomien. Både Widerøe og NHO mener at statlig eide Avinor selv må ta grep for å stramme inn på utgiftene.
– Er Avinor blitt for store?
– De har i hvert fall blitt vant til å ha veldig kraftig vekst gjennom mange år. Den er nå borte, og inntektene er ikke så gode som de har vært eller forventet. Da må man tilpasse seg det ved å drive mer effektivt og nøkternt, sier Lahnstein.
– Gedigen ryddejobb
Han forventer at det gjøres grep.
– Nå har flyselskapene tatt en gedigen ryddejobb. Nå er tiden kommet for at staten og Avinor rydder opp på sin side. Krisen er så dyp, at her må også staten stille opp med penger, forteller han.
Sjefen i Widerøe sier at planlagte forbedringer på kortbanenettet nå står på spill. De er enige med NHO i at Avinor må ta økonomiske grep slik at regningen ikke havner hos de reisende.
– Ethvert selskap som har slike kostnadsutfordringer burde gjøre grep for å prøve å komme i balanse igjen. Det er en naturlig del av å drive et selskap. Jeg vil anta at med de underskuddene de leverer, så må det være rom for å gjøre det, sier Jenssen.
Mindre taxfree
Avinor tjener mindre penger enn før pandemien på grunn av lavere trafikknivå. Samtidig har taxfreekvoten blitt redusert to ganger. Det betyr mye for Avinor.
– Situasjonen er alvorlig, i den forstand at vi er nødt til å få en tydelig forsikring fra politikerne om en bedring i rammevilkårene våre. Vi har en langsiktig ubalanse på mellom 1,5 og to milliarder. Akkurat nå er dette gapet på 1,7 milliarder. Vi er nødt til å dekke dette gapet, sier Abraham Foss, konsernsjef i Avinor.
Konsernsjefen kjenner seg ikke igjen i kritikken fra NHO og Widerøe.
– Avinor jobber knallhardt for å redusere våre kostnader. Vi kuttet én milliard i kostnader under og etter pandemien, og vi har en offensiv agenda for å kutte ytterligere, sier Foss,
Det er flere tiltak fremover som Avinor nå skal gjennomføre.
– Vi gjør flere omorganiseringstiltak for å jobbe mer effektivt. Vi tilpasser skiftordninger og gjør tiltak for å bedre bruk av lederressurser. Vi redusere sykefravær og ansettelsesstyring. Vi har redusert nivået på vedlikehold, kutter ned på reiser og vurderer hvilket kvalitetsnivå vi skal ha på tjenestene vi leverer, men det er krevende å kutte når vi samtidig får oppgaver som gjør at kostnader går opp, sier Foss.
– Er det rettferdig at det er flypassasjerene som får regningen når det er økonomisk krise i Avinor?
– Det er først og fremst et spørsmål som politikerne må svare på. Det er de som beslutter hvordan kostnadene for Avinors samfunnsoppdrag skal fordeles.
– Jeg mener imidlertid det er helt rettferdig at det skal være en prisjustering for bruk av infrastrukturen. Det er ikke en skatt, det er betaling for bruk av en tjeneste. Flyselskapene må også huske at Avinors avgifter i realiteten har gått ned de siste 10 årene, fordi kostnaden hos Avinor relativt sett har gått ned, sier Foss.
Han er urolige for luftfartens totale konkurranseevne og rammevilkår i årene som kommer.
– Vi er urolig for at en for stor del av Avinors økonomiske gap må finansieres av flyselskapene, og det er derfor viktig at myndighetene følger situasjonen tett. Når regjeringen sier at man vil vurdere flypassasjeravgiften, tar vi dette som et tegn på at man er åpen for å justere kursen dersom utviklingen tar en negativ retning, sier konsernsjefen.
Skal man unngå en økning i billettprisene fra nyttår, må det gjøres grep umiddelbart, mener NHO og Widerøe.
Vondt til verre
– Dette ligger på bordet til de som drøftet statsbudsjettet, så det er fullt mulig å gjøre noe med dette allerede i høst. Vi har sett at avgiftene har økt så mye at nå må det gjøres noe som ikke gjør vondt til verre, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
– Vi er veldig tydelig på at dette må gjøres på en måte som gjør at man ikke risikerer dårligere flytilbud. Avinor har sitt eget ansvar når det gjelder å drive fornuftig. Alle andre har måttet tatt de oppgavene, det må også Avinor gjøre, forteller han.
– Svenskene går motsatt vei. De setter ned avgiftene for de flyreisende, burde Norge ha gjort det samme?
– Det synes vi absolutt. Det hadde vært et fornuftig grep og gjort det samme her, sier Jenssen.
English (US)