
Astronauten Jannicke Mikkelsen fikk bakoversveis da hun møtte makteliten i USA. Nå er hun bekymret for Svalbard.
Publisert 12.10.2025 13:57
– Jeg har blitt skremt. Jeg må ikke ha vært i krigen for å forstå at vi er truet. Vi er stille truet akkurat nå, og vi kan ikke sløse med tiden, sier Jannicke Mikkelsen.
Planen var å intervjue Norges første astronaut om tiden etter romferden. Om det å ha vært i alles søkelys, for så å komme tilbake til det lille samfunnet på Svalbard og lande.
På besøk i huset til Mikkelsen i Longyearbyen, blir det imidlertid tydelig at hun heller ville snakke om noe helt annet enn sin egen bragd.
Hun ønsker å ta opp en bekymring hun bærer med seg etter å ha tilbragt tid i USA og besøkt verdensrommet. Det handler om Svalbard.
For Mikkelsen har fått et unikt innblikk på innsiden av kretsen til noen av verdens mektigste mennesker, deriblant Elon Musk.
– Vi er ikke så viktige som vi tror vi er, sier Mikkelsen.

Derfor mener astronauten det er viktigere enn noensinne å snakke om det som er det nærmeste man kommer opplevelsen av verdensrommet her på jorden, ifølge henne; Svalbard.
– Vi som bor her oppe, sier at det er kort vei til Oslo, men langt fra Oslo til Svalbard, sier hun.
Hun opplever at Fastlands-Norge kanskje ikke helt forstår øygruppen som strekker seg 81° nord.
– Det er folk fra omtrent 55 nasjoner her – et herlig og unikt samfunn. Det tok meg lang tid å forstå Svalbard og ikke minst hvor utsatte vi er, sier Mikkelsen.

Det å legge ut et bilde av Svalbard fra verdensrommet var hennes måte å si at hun er stolt av Svalbard, og at det er en del av Norge.
– Vi har suverenitet. Jeg syns Norge gjør en veldig god jobb, men jeg ser også at vi blir utfordret av russere, kinesere, og potensielt amerikanere, sier Mikkelsen.
Det er på tide med en alvorsprat om Svalbard, mener hun. Det ble tydelig for henne da hun kom til USA og skulle få drømmen om verdensrommet oppfylt.

Møtet med supermakten
Sammen med ektemannen Rolf Harald Haugen reiste hun over Atlanteren da forberedelsene til romprosjektet begynte.
– Vi trodde at fordi vi er norske, så betydde det noe for amerikanerne, sier Mikkelsen.
Ekteparet hadde på forhånd snakket om at nordmenn og amerikanere ikke egentlig er så ulike.
– De har større hus, større biler og større porsjoner med mat enn oss. Ellers er vi ganske like, forteller Mikkelsen at hun tenkte.

Noe av det første de opplevde, gjorde imidlertid at hun fikk bakoversveis. I et av de første møtene i forbindelse med romprosjektet, var det småprat om USA og Norge.
– Plutselig sier de «We don't care about the Kingdom of Norway», forteller Mikkelsen.
Inntrykket hennes av hvordan USA ser på Norge, har festet seg for Mikkelsen etter prosjektet.
– Det bekymrer meg at vi er så små i deres øyne, sier hun.
I hennes øyne var det som møtte henne i USA fundamentalt ulikt det norske samfunnet.
– Jeg har jobbet med noen av de mektigste mennene i verden. Det som bekymrer meg er at det verdibaserte språket jeg har vokst opp med, ikke når frem. Det er ikke verdifullt for dem, sier Mikkelsen.

Hun mener det er spesielt tydelig å se hos den amerikanske presidenten.
– Det har gått fra et verdibasert språk som vi delte med demokratene, til å nå kun handle om effekt og resultat. Det var interessant å se, men også skummelt, sier Mikkelsen.
– Vi gjør mye riktig her i landet, og jeg er stolt av at vi har en stabil politikk. Men slik styresettet i USA fungerer nå, er vi også nødt til å vise at vi kan skape resultater og verdier.
Mislykkes Norge med å holde USA fornøyde på dette punktet, frykter hun at det kan få konsekvenser for Svalbard.

– Vi er utsatte
– Det eneste jeg er sikker på, er at hvis vi sitter stille i båten og ikke snakker høyt om Svalbard, så kan det lett tas vekk fra oss, sier Mikkelsen.
Det ble en åpenbaring for henne da hun på romferden passerte over Svalbard.

– Vi er utsatte i et geografisk perspektiv, og i alle fall attraktive.
– Etter å ha sett Arktis fra verdensrommet, ser jeg hvor nærme alle landene faktisk er når du kommer til toppen av kloden. Det er jo ingen overraskelse, men når du ser det med egne øyne, tenker jeg at det ikke er en selvfølge at Svalbard forblir norsk, sier Mikkelsen.
Hun frykter at flere øyne vil rette seg mot øygruppen i en verden der hun mener den nye normalen er at alt endrer seg.
– Fra verdensrommet kan man allerede nå se antydninger til det som kan bli en polarsilkevei. Det er bekymringsfullt om det snart blir høytrafikk i nord.
Mikkelsen peker også på Svalbards sentrale posisjon når det gjelder satellitter.
– Det er et knutepunkt. Det er her du kan laste ned mest informasjon på flest mulig passinger, når en satellitt går i bane over Nordpolen. Det gjør også Svalbard attraktivt.

Skulle den amerikanske presidenten få viljen sin og ta over Grønland, frykter hun at flere av de store nasjonene vil være ute etter å utvide seg i Arktis. Hun frykter Russland.
– Vi må ikke bli for komfortable. Det høres klisjé ut, men etter at jeg var i verdensrommet, har jeg kjent på nøden knyttet til Svalbard, sier Mikkelsen.
– Norske myndigheter er jo veldig opptatt av å si at norsk suverenitet på Svalbard er ubestridt. Opplever man ikke det på Svalbard?
– Jo, jeg syns Norge gjør en god jobb, men flere på fastlandet burde i større grad vise at de er stolte over Svalbard. Flere burde vise mer interesse og søke kunnskap. Det er ikke en øy utenfor Tromsø, slik det kan virke som en del tror, sier Mikkelsen.

– Mer attraktivt
For å trygge Norges suverenitet på Svalbard, mener Mikkelsen det må arbeides for å legge bedre til rette for familier.
– Det må gjøres mer attraktivt. Vi har noen helt grunnleggende problemer her oppe, som for eksempel varierende kvalitet på drikkevann.
– Det er også generelt en del infrastruktur som må på plass før det kan bli et velfungerende familiesamfunn. Det kan være tøft for de som trenger litt ekstra hjelp fra staten, sier Mikkelsen.
Selv har hun kjent på at vintrene kan være utfordrende.
– Det er fire måneder med mørketid. Da snakker vi ikke litt blå himmel, vi snakker kullsvart himmel!
Kjærligheten til Svalbard er likevel stor hos Mikkelsen.

– Når det er vinter og snø, og man reiser på skutertur, liker jeg å besøke noen av de forlatte bosetningene. For meg minner det om å være på månen, sier hun.
– Hvordan ser Svalbard ut om hundre år?
– Det har jeg tenkt mye på. Hvordan ser Norge ut om hundre år? Som representant fra romindustrien, svarer jeg at jeg ser Norge som en romnasjon. I den virkeligheten er Svalbard midt i smørøyet.
– Men jeg frykter at hvis vi ikke snakker høyt om Svalbard, kan vår suverenitet bli utfordret, sier hun.