1 month ago
31
Det er den vanligste kreftformen blant menn, og hvert eneste år får over 5000 personer beskjed om at de har fått denne diagnosen.
Overlevelsesraten er god om kreften oppdages tidlig. Likevel dør rundt 1000 personer i året på grunn av sykdommen, ifølge tall fra Kreftregisteret.
Nå ønsker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) å gjøre noe med dette.
– Norge har alle forutsetninger til å bli best i verden, og det er den ambisiøse planen vi legger opp til.
Haster
På fredag legger han frem regjeringens kreftstrategi for de neste ti årene. Et av målene der, er å få ned tallene på prostatakreft.
– Vi vil at Norge skal være i verdenstoppen både når det gjelder diagnose, behandling og oppfølgning av kreftpasienter, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til TV 2.
Ved å innføre et screeningprogram er målet å kunne oppdage flere forstadier til kreft, og være i stand til å komme raskere i gang med behandling.
– Dette vil kunne redde liv i fremtiden.
– Prostatakreft er en kreftform med fatale konsekvenser, og jo tidligere den oppdages, jo bedre blir behandlingen og flere overlever.
Rammer bredt
Rolf Skotheim er forsker og professor ved Radiumhospitalet, og leder en tverrfaglig forskningsgruppe på prostatakreft. Han ønsker et slikt screeningprogram velkomment.
– Det er jo den største og mest forekomne kreftformen vi har i Norge, uansett kjønn.
Skotheim peker på at mange tenker at det kun er eldre menn som får det.
– Men medianalderen er 68 år, så halvparten som får det er i arbeidsdyktig alder. I mange tilfeller lever pasientene i mange år med sykdommen og de negative konsekvensene det får med redusert livskvalitet.
Hva er prostatakreft?
Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen. Prostatakreft, eller cancer prostatae, er den kreftformen som rammer flest menn.
Symptomer ved prostatakreft:
Svak stråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata som er svært vanlig hos eldre menn (benign prostatahyperplasi), men kan også være et symptom på prostatakreft.
Vansker med å tømme urinblæren fordi prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Også ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel oftest den aldersbetingede forstørrelsen.
Blod i urinen som ikke nødvendigvis er synlig, kan være et symptom på prostatakreft i tidlig fase. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
Synlig blod i urinen uten åpenbar forklaring som nyrestein eller infeksjon, kan skyldes blærekreft og skal utredes i eget pakkeforløp.
Blod i sæd er ekstremt sjelden symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.
Smerter i nedre del av ryggen langtkommen prostatakreft er i mange tilfeller ryggsmerter det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter som ikke gir seg etter et par uker, bør derfor undersøkes hos lege.
Kilde: Helsenorge.no
Kreftforeningen er også positive til at man skal screene menn for prostatakreft.
– Dette er den største kreftformen og det er derfor viktig at vi gjør noe for pasientene og kan tilby god behandling, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.
Han forteller at screeningprogrammet vil gjøre det mulig å oppdage kreft på et tidlig stadium og at det dermed blir lettere å gi bedre behandling.
I praksis er testen en blodprøve som enten vil være negativ eller positiv. De med positiv test vil få en utredning og eventuell behandling.
– Kan til og med gå opp
Rolf Skotheim tror imidlertid ikke et slikt screeningprogram vil være med å få antall tilfeller av prostatakreft ned.
– Tallene kan til og med gå opp. Men flere av tilfellene vil kunne oppdages på et tidligere stadium, sier Skotheim.
Håpet er at dødeligheten går ned, og at livskvaliteten hos prostatakreftpasienter generelt blir bedre.
Dersom Norge skal få et vellykket screeningprogram, mener Skotheim det er avgjørende at man også har ressurser til å følge opp de som vil teste positivt.
– Testen vil avdekke positive svar også hos menn som ellers ikke ville ha utviklet prostatakreft som gir problemer. Mange kan nemlig ha det uten at det utvikler seg til noe man får plager av, forklarer forskeren.
Men det er ikke utelukkende positive sider ved det nye programmet.
Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen forklarer at det er et omstridt tiltak.
– Det kan være fare for overbehandling. Men det vi ser er at vi har fått bedre verktøy for diagnostisering og flere behandlingsalternativer. Det viktigste blir å følge opp, og ikke gi aktiv behandling i første omgang.
Beskjed til bekymrede menn
Det er ingen hemmelighet at menn er dårligere enn kvinner til å oppsøke lege. Derfor betrygger Skotheim mannfolka med at denne testen ikke er ubehagelig.
– Det man først og fremst gjør er å ta en blodprøve. Hvis testen slår ut, må man gjennom mer grundige undersøkelser som kan innebære MR og biopsi, forklarer han.
Det er en oppfordring helseministeren støtter.
– Screeningprogram er effektive. Jeg mener terskelen for denne blodprøven bør være så lav at alle gutta i risikosonen bør være med på dette.
Selv om Vestres kreftstrategi er for de kommende ti årene, ønsker han at screeningprogrammet er på plass om så kort tid som mulig.
– Jeg er utålmodig. Det er snakk om mange menn som får denne krefttypen, så dette haster.
English (US)