1 month ago
63
Saken oppsummert
- Uroen i Europa har økt etter at Donald Trump returnerte til Det hvite hus.
- På Haakonsvern i Bergen merker vernepliktige soldater uroen. De snakker om situasjonen i verden, men opplever ingen reell frykt.
- Forsvarssjef Eirik Kristoffersen understreker viktigheten av å støtte Ukraina i konflikten mot Russland. Han påpeker at Forsvaret har god daglig operasjonsevne, men at beredskapen for krise og krig må forbedres. Rekrutteringen til Forsvaret er god, men det er fortsatt behov for mer penger, utstyr og personell med riktig kompetanse.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
«Nato er dødt», «Varsler krisemøte» og ikke minst: «4 av 10 eksperter tror på tredje verdenskrig».
Siden sikkerhetskonferansen i München i forrige uke har slike overskrifter preget nyhetsbildet.
Uroen i Europa er større enn noen gang etter at Donald Trump flyttet inn igjen i Det hvite hus.
På toppen av det hele kom Forsvarsanalysen om status i det norske Forsvaret denne uken.
Fasiten er mangel på penger, utstyr og folk med riktig kompetanse.
Det går ikke under radaren for de vernepliktige.
Snakker om urolighetene
Det er knallblå himmel og god stemning blant soldatene på Haakonsvern i Bergen når TV 2 er på besøk.
En mørk sky som ligger på lur er ikke til stede på himmelen.
– Vi legger merke til urolighetene, men det går ikke utover oss, føler jeg.
Det sier 19 år gamle Ingeborg som er artillerist på fregatten Roald Amundsen.
Hun er blant flere vernepliktige som forteller at de er svært fornøyde med tjenesten, men at de også får kjenne på uroen i Europa og verdensbildet.
21 år gamle Herman, som er maskingast på den samme fregatten, forteller at han tenker på hvordan tiden videre vil bli og hva som kan skje.
Det er han ikke alene om.
– Jeg merker det litt i salongene. Når man sitter med andre vernepliktige, så snakker vi rundt urolighetene som er.
– Det er mer snakk om det nå enn det var før i hvert fall. Det merker man godt, sier Herman, men påpeker at det ikke er en reell frykt.
Flyktet med filmopptak: – Ville avdekke Putins propaganda
På spørsmål om de vil jobbe videre i Forsvaret, svarer Ingeborg at valget ikke påvirkes av usikkerheten i verden. For Herman er det annerledes.
– Å bli ansatt er alltid noe man har litt i bakhodet, men om man tør eller ikke, er vel kanskje det store spørsmålet, svarer Herman.
«Hva hvis det er vår tur?»
20 år gamle Emma er nyansatt som instruktør etter å ha vært vernepliktig i 18 måneder.
Hun forteller at hun føler seg trygg og at de får oppdateringer fra Forsvaret om hva som skjer i verden stadig vekk.
– Det er ingenting vi går rundt og stresser med med tanke på tjenesten vår eller arbeidet vårt.
Men hun legger til at det kan bli småsnakk.
– Det er jo mye som utspiller seg i mediene for tiden.
Nora på 20 år har vært vernepliktig i hovedporten siden sommeren. Hun synes det er bra at Norge bistår andre land med utstyr, men:
– Vi soldatene snakker om det selv, hvor vi har tenkt: «Men shit, hva gjør vi hvis det er vår tur?». Da begynner man jo å tenke litt.
– Vi skal være bekymret
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa denne uken at vi skal være bekymret for det som skjer i verden, men ikke redde.
Han vektlegger at det pågår en krig i Ukraina og at de er presset langs frontlinjene.
– Vi må gjøre det vi kan for å støtte Ukraina, sånn Russlands angrepskrig ikke vinner frem, sa Kristoffersen i Nyhetskompaniet.
Kristoffersen mener at Forsvarets evne til å løse operasjoner hver dag er god, men at beredskapen for krise og krig er mindre god.
– Det skyldes at vi er to måneder inn i den historiske planen som Stortinget vedtok om å rette opp gapene som var i Forsvaret. Det betyr å fylle opp lager med både reservedeler, ammunisjon, ting som egentlig ikke vises, men som tar litt tid. Men vi er godt i gang med det.
Ifølge forsvarssjefen er rekrutteringen til Forsvaret veldig god.
Kristoffersen peker også at forsvarsbudsjettet har blitt doblet siden han inntok sjefsrollen.
– Vi ser at vi kan klare å lukke gapene som Forsvarets forskningsinstitutt påpeker, hvis vi tenker litt nytt rundt materiellanskaffelser.
Penger, folk og utstyr
Tross historisk satsing så mangler Forsvaret penger, utstyr og personell med riktig kompetanse.
Det viser forsvarsanalysen for 2025 som ble lagt fram av Forsvarets forskningsinstitutt.
På Haakonsvern kan Emma bekrefte at budsjettene er stramme.
– Vi merker det daglig. Det gjør vi.
Instruktøren forteller at de løfter mange saker som de får mye støtte for, men at de opplever lite respons og resultater på grunn av mangel på midler.
– Vi er manko stadig vekk.
Vernepliktige Nora har også merket at det er lite å gå på.
– Vi mangler åpenbart utstyr, men vi har utstyr og det som trengs på en måte.
Hun sier at de gjerne skulle hatt de kuleste hjelmene og vestene, men at det er andre ting som er viktigere.
– Vi vet at vi har brukt de ressursene på å hjelpe andre land i nød, så da går det fint.
English (US)