1 day ago
6
Lekkasjer tyder på at Donald Trumps stab arbeider for en «Korea-løsning» i Ukraina, sier Nupi-forsker Marianne Riddervold.
Etter Koreakrigens slutt i 1953 ble det etablert en demilitarisert sone (DMZ) som delte halvøya i øst og vest.
– Ikke med i Nato
DMZ er fortsatt et av de mest befestede områdene i verden.
– Det som har kommet frem i amerikanske medier tyder på at Trumps stab arbeider for en fredsløsning som innebærer en lang demilitarisert sone i Ukraina mellom de områdene som er under russisk okkupasjon og resten av Ukraina, patruljert av europeiske styrker, sier Riddervold til TV 2.
Trumps fredsløsning innebærer at Ukraina forblir nøytralt, altså ikke med i Nato, legger hun til.
– Det er nok verken det Ukraina eller de fleste
europeere ser på som en god fredsløsning, sier Marianne Riddervold.
Donald Trump har gjentatte ganger sagt at han vil få en slutt på Ukraina-krigen innen 24 timer.
Hans visepresident har kritisert den amerikanske militær- og pengestøtten til Ukraina.
I valgkampen snakket Trump om hvordan han kunne løse Ukraina-krigen, uten å gi detaljer hvordan han vil få det til.
En tidligere Trump-rådgiver mener Zelenskyj må innse at Krim er tapt, og at Trumps nye regjering kommer til å prioritere å skape fred i Ukraina, ifølge BBC.
Vil fryse konflikten
Ifølge The Wall Street Journal og The Telegraph innebærer Trumps plan å etablere en demilitarisert sone på over 120 mil langs frontlinjene.
Samtidig skal USA stille med våpenhjelp til Ukraina, for å avskrekke Russland fra å angripe på nytt.
Trump-medarbeidere skal ha skissert en plan der konflikten må fryses langs frontlinjene, og Ukraina må skrinlegge sine planer om Nato-medlemskap i minst 20 år.
En Trump-kilde sier til Wall Street Journal at man kommer til å kreve at europeiske allierte skal sende inn fredsbevarende styrker.
– Vi vil ikke sende av gårde amerikanske kvinner og menn for å bevare freden i Ukraina. Og vi betaler ikke for det. La polakkene, tyskerne, britene og franskmennene gjøre det, sier rådgiveren til avisen.
Et alternativ er det som blir kalt en Vest-Tyskland-løsning, sier Riddervold.
– Tyskland var delt under hele den kalde krigen, men Vest-Tyskland var et av landene som etablerte EU, og ble på 50-tallet med i Nato, forklarer Nupi-forskeren.
– Man kan tenke seg en lignende situasjon med Ukraina, hvor Vest-Ukraina også får sikkerhetsgarantier og på sikt kanskje medlemskap i Nato, sier Riddervold.
– Påvirker vår sikkerhet
Nupi-forskeren og professoren i statsvitenskap tror det vil få store konsekvenser for Ukraina hvis det blir endringer i støtten fra USA.
– Det er viktig for Europa nå å sitte ved bordet og
forhåpentligvis påvirke utfallet.
Både Ukraina og Europa trenger sikkerhetsgarantier fra USA. Europeisk forsvar er fremdeles avhengig av USA, og Ukraina får mye, særlig av den militære støtten fra USA, sier hun.
– Utviklingen i Ukraina påvirker vår sikkerhet direkte. Og vi ønsker oss ikke en verden der to stormakter forhandler over hodene på oss. Det er derfor vi i Europa er så opptatt av diskusjonene om Ukrainas fremtid, og understreker at også Ukraina må være med på beslutninger om egen fremtid, sier Marianne Riddervold til TV 2.
USA, som har vært Ukrainas største bidragsyter, har ledet en internasjonal koalisjon til støtte for Ukraina i krigen mot Russland.
– Må ta mer ansvar
Søndag varslet Det hvite hus at Joe Biden vil bruke seks milliarder dollar som gjenstår av Ukraina-finansieringen før Trump innsettes som president.
– Med Trump som president blir det veldig mye tydeligere at Europa må ta mer ansvar, både for sin egen sikkerhet og for Ukraina, sier Riddervold.
– Dette er endringer som hadde kommet uansett president, men endringene kan komme fortere og være mer omfattende med Trump enn de ville vært med Harris. Og Trump er mer uforutsigbar, det er i seg selv en utfordring når vi skal planlegge politikken vår, sier hun.
Volodymyr Zelenskyj sa nylig at det er uaktuelt å avstå ukrainsk territorium til Russland. Han krever en uttrekking av alle russiske styrker og at Ukrainas grenser må defineres slik de ble definert etter Sovjetunionens kollaps.
Vladimir Putin mener at det kun kan innledes fredssamtaler om Ukraina frasier seg store mengder territorium øst og sør i landet og legger ambisjonene om å bli med i Nato bak seg.
Russlands president har sagt at Kreml er åpen for dialog med Trump, og at man fra russisk side har registrert Trumps påstander om at han kan få en slutt på krigen i Ukraina over natten.
– Alt går i Putins favør nå, sier en tidligere Kreml-ansatt til Financial Times.
Polen vil sikre støtte
Polen, som har presset på både for mer støtte til Ukraina og økte forsvarsbudsjetter, vil ha en koalisjon som skal sikre Ukraina-støtte etter innsettingen av Donald Trump.
Polens statsminister Donald Tusk skal ifølge The Times ha samtaler med Storbritannia, Frankrike og Nato-sjefen Mark Rutte.
Riddervold sier at Polen i større grad er blitt en stormakt både i Europa og EU, særlig innen forsvar og sikkerhet.
Frankrikes utenriksminister sier at Ukraina og andre allierte ikke må forhåndsdømme Donald Trumps planer for Ukraina.
– Vi må gi dette tid, sa Jean-Noel Barrot mandag.
Trumps planer må tas på alvor, sier Finlands president Alexander Stubb etter en samtale han hadde mandag med den nyvalgte presidenten.
– Vi i Europa og resten av verden må forstå at Donald Trump mener alvor med å få til en fredsavtale heller før enn senere, sier Stubb til Bloomberg.
EUs nye utenrikssjef Kaja Kallas lover å støtte Ukraina «så lenge det er nødvendig», samt å bygge bro til USAs kommende president Donald Trump.
Hun mener at EUs 27 medlemsland må stå mer samlet for å gi unionen mer geopolitisk tyngde.
– Verden står i brann, så vi må holde sammen, sier hun tirsdag.
English (US)