– Konkurrerer om å bygge ned mest mulig natur

3 hours ago 3

Frykter naturkollaps:

Kampen om arealene er i gang. Nå frykter ekspertene økologisk kollaps.

Publisert 25.11.2024 00:33

Med et vingespenn like bredt som lengden av en langstrakt mann (185cm!), skal det ikke mange vingeslag til for Europas største ugle å få oversikt over det myrkledde landskapet.

Her, nesten helt ytterst i havgapet, mellom skog, myr og lyng, hekker den sjeldne og utryddingstruede ugla hubro.

Men kampen om arealet er i gang.

Dragkamp

Med våt myr til anklene, peker Andreas Ormevik ut over halvøya som har vist seg perfekt til formering av kjempestor ugle.

– Det er her kommunen ser for seg 3500 arbeidsplasser. Arbeidsplasser som ennå ikke eksisterer, sier Ormevik, førstekandidat for Øygarden MDG.

På halvøya Eide, vest for Bergen, vil politikerne i Øygarden kommune legge til rette for marin næring. Til tross for protester fra fylkeskommunen og statsforvalteren i Vestland.

– Får de det som de vil, vil hubroen forsvinne. Det er både statsforvalter og fagmyndigheter tydelige på.

– Nå står vi midt i planområdet, sier han.

Voksende trussel

Bit for bit bygges norsk natur ned, til fordel for næring og industri.

– Det gjøres hele tiden nye, svære arealinngrep for hyttefelt, næringsparker eller veiutbygging. Resultatet er at vi sitter igjen med mindre natur.

Det sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima. I samarbeid med Zero og PwC har de undersøkt hvordan næringsutvikling påvirker natur og klima.

– Naturkrisen er nå en like stor trussel som klimakrisen. Faren for økologisk kollaps blir stadig større med en fattigere natur.

Natur på anbud

For i tillegg til at urørt natur er viktig for lagring av CO₂, er arealendring den aller største trusselen for artsmangfoldet i Norge.

Over 2500 rødlistede arter er direkte truet.

Og utbyggingen går raskt. I januar avslørte NRK 44.000 naturinngrep over en periode på fem år.

– Problemet er at det i dag er gratis å bygge ned natur, sier Anne Post-Melby, fagsjef for Zero.

– Vi ser at det er en konkurranse mellom norske kommuner om å tiltrekke seg nye industrier og næringer. Det har ført til at naturen er på anbud, sier hun.

Den ferske rapporten peker på at kommuner ofte ender opp med å regulere mer natur enn det som er nødvendig – fordi det i dag ikke finnes noe rammeverk som evner å se det totale bildet.

– Ofte er argumentene lokalt gode for å bygge ned natur – som at man trenger nye arbeidsplasser. Utfordringen er at det summerer seg til veldig store naturtap, sier Post-Melby.

Prislapp på natur

Arild Hermstad, partileder for Miljøpartiet De Grønne, sier det må bli slutt på at naturen sees på som en gratis ressurs.

– Vi vet at mange kommuner konkurrerer om å bygge ned mest mulig natur. Det er ikke bærekraftig, og direkte sløsing med areal, sier han.

Miljøpartiet ber nå regjeringen sette en kostnad på natur, slik at kommuner som bygger ned areal og natur, må kompensere dette med å bygge opp.

– Vi trenger en strengere forvaltning til å holde kommunene mer i ørene, sier Hermstad.

En større sammenheng

I dag står verken næring eller industri klare til å bygge ut arbeidsplasser midt i hekkeområdet til hubroen i Øygarden.

De 3500 arbeidsplassene politikerne er forespeilet, er analyser.

– Norske kommune er ikke fulle av blinde lokalpolitikere. Disse arealplanene er del av lange prosesser og prioriteringer, ofte med tidsperspektiv på 20 år.

Høyre-ordfører i Øygarden kommune, Tom Georg Indrevik, mener arealdebatter ofte blir ubalansert og understreker at kommunen – selvsagt – kjenner på ansvar for nedbygging av natur.

– Men skal man ta alle hensyn, er det ikke mange plasser igjen på Vestlandet hvor vi kan bygge ut industri. Nå er saken til forhandling i departementet, og jeg tror de vil gi oss dispensasjonen vi trenger, sier han.