Venstre-lederen avhørt i spion-sak: - Mitt navn dukket opp

1 month ago 48

Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep en norsk statsborger i 30-årene på Gardermoen i juli og siktet ham for spionasje mot Norge til fordel for Kina tok de flere beslag.

VG har avdekket hvordan mannen over tid har deltatt på både åpne og lukkede politiske møter i flere miljøer i Oslo.

Nå opplyser flere personer til VG at de i avhør hos PST ble forelagt rapporter den siktede mannen skal ha skrevet om dem.

Til VG forteller de at:

PST ba dem kommentere om de kjente igjen konkrete opplysninger og utsagn de skulle ha kommet med i politiske eller sosiale sammenhenger.
De kjente igjen ordlyden og opplysningene i rapportene, som var skrevet på engelsk.
Rapportene forklarte deres egen politiske bakgrunn og karrierer og beskrev hvor de hadde møtt mannen.

Blant temaene i rapportene som ble lagt frem i avhør var norsk utenrikspolitikk, forholdet til EU og Norges forhold til Kina, får VG opplyst.

– PST ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger av hensyn til den pågående etterforskningen. Etterforskningen fortsetter, og siktelsen er uendret, skriver påtaleansvarlig Line Nyvoll Nygård.

Dette er den siktede

Nordmannen i 30-årene startet i fjor et selskap som tilbyr analyser om internasjonale politiske forhold til offentlige og private institusjoner.
Via et internasjonalt nettsted for jobbtilbud engasjerte han forskere og diplomater til å skrive om geopolitiske forhold. Minst 19 ulike personer skal ha påtatt seg oppdrag for kontoen han brukte.
Mannen var ute etter analyser om militært samarbeid mellom vestlige land, Taiwan, teknologi, russiske atomvåpen, USA og EU.
Mannen har i flere år hatt tilknytning til Arbeiderpartiet. Han ble medlem i et lokallag i 2010 og har hatt verv i lokallaget sammen med sentrale politikere. Ap vil ikke kommentere etterforskningen.
Politiet mener mannen har forsøkt å drive spionasje. Formelt er mannen siktet for brudd på straffelovens paragraf 122 og 126.

Personene VG har vært i kontakt med, opplyser at de ikke har hatt grunn til å tro at det de sa ble notert ned, systematisert eller brukt til i rapporter.

De ønsker ikke navnet sitt på trykk i VG forbindelse med etterforskningen på grunn av sakens karakter.

Mannen har erklært seg uskyldig i spionasjeanklagene, ifølge hans forsvarer Marius Dietrichson. Dietrichson har tidligere kalt grunnlaget for siktelsen vagt og lite håndgripelige.

– Ikke gitt fra seg hemmelige opplysninger

Mannen er løslatt fra varetekt mens etterforskningen pågår. VG har lagt frem opplysninger fra artikkelen.

Marius Dietrichson

Forsvarer.

VG har bedt den siktede om en forklaring på hvordan PST har beslaglagt slike rapporter som han skal ha skrevet. VG har også spurt om hva hensikten med rapportene har vært.

– Min klient nekter for at han på noe tidspunkt har gitt hemmelig informasjon – altså gradert eller sensitiv informasjon som ikke er umiddelbart tilgjengelig for fremmede makter – til fremmede makter. Kina inkludert.

– Jeg oppfatter etterforskningen dit hen at den bekrefter det samme. Det er ingen hemmelige opplysninger som han har gitt fra seg, sier Dietrichson til VG.

– Når det er sagt, så utelukker ikke det at han har gitt samfunnsanalyser og andre vurderinger til de som har spurt ham om det. Som jo er jobben hans. Men det er ikke noe hemmelig informasjon i hans analyser.

Dietrichson påpeker at den siktede mannen opprettet et selskap som tilbød analyser av internasjonal politikk til kunder i fjor.

VG har tidligere avslørt hvordan mannen brukte falskt navn for å bestille analyser og rapporter om militært samarbeid mellom vestlige land, Taiwan, teknologi, russiske atomvåpen, USA og EU fra fagfolk.

– Hvem har spurt den siktede om samfunnsanalyser og vurderinger fra kinesisk side?

– Min klient opplyser at han ikke med viten og vilje har vært i kontakt med kinesisk etterretning. Uansett er det ingen hemmelig informasjon som er inntatt i hans skriftlige vurderinger, sier Dietrichson.

– Så, hvem er det som har spurt den siktede om samfunnsanalyser og vurderinger fra kinesisk side?

– Det er det jeg kan si om dette nå. Etterforskningen er klausulert og jeg kan ikke gjengi detaljer om det, sier Dietrichson.

– Navnet mitt dukket opp

Venstre-leder Guri Melby bekrefter overfor VG at også hun har blitt innkalt av PST i forbindelse med etterforskningen av mannen.

Hun sier hun aldri hadde aldri hørt om ham før pågripelsen i sommer.

– Jeg ble kalt inn til avhør i august, fordi mitt navn dukket opp i etterforskningen. Jeg ble opplyst om at navnet mitt dukket opp i forbindelse med etterretningsarbeid fra Kina, sier Melby til VG.

Hun er nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, som behandler sensitive saker om Norges nasjonale interesser og sikkerhetspolitikk. Hun sier møtet med PST kom overraskende på henne.

Kina er kjent for å drive et utstrakt etterretningsarbeid mot andre stater, private selskaper og institusjoner i utlandet og egne statsborgere.

Melby besøkte i øya Taiwan, som styres uavhengig av Kina og har demokrati og ytringsfrihet, i november 2023.

Utfordrer Ap og Høyre

Kina har også lagt press på Norge for når det har vært uenigheter. Stormakten protesterte kraftig da den norske Nobelkomiteen delte ut fredsprisprisen til menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo – både før og etter utdelingen.

Stormakten svarte med å legge forholdet til Norge i «fryseboksen»: Alle forhandlinger om handel og markedsadgang for norske varer ble stanset og Erna Solberg (H) sin regjering kom med en rekke innrømmelser og avtaler som skulle blidgjøre Kina.

Sentrale norske politikere kalt Norges håndtering for «et knefall for Kina». Nylig var statsminister Jonas Gahr Støre på besøk i Kina.

Melby sier at det er klart at saken – uavhengig av utfallet for etterforskningen – må få konsekvenser i Norge på et politisk nivå.

– Arbeiderpartiet og Høyre må ta noen politiske lærdommer av det som har skjedd. Dette bekrefter at Kina er ikke er noen vi skal anse som en venn. Slikt gjør man ikke mellom land som ønsker det samme for verden, sier Melby.

Hun ønsker ikke å gå i detaljer om hva som ble fremlagt eller sagt i avhøret med PST av hensyn til etterforskningen.

En annen person som var i avhør forteller at rapportene som ble lagt på bordet i avhørsrommet var grundige:

– Han hadde notert ned ting jeg sa i ulike sammenhenger og PST spurte om jeg kjente igjen ordlyden i de sitatene som var tillagt meg. Flere ganger gjorde jeg det, men andre ganger sto det ting i papirene som jeg ikke hadde sagt.

Etterretningsekspert: Flere bruksområder

Hovedlærer i etterretning Tom Røseth ved Forsvarets stabsskole sier til VG at andre kan ha god nytteverdi av slike rapporter som er forelagt i avhørene.

– Man kan få vite Norges eller nordmenns politiske posisjoner. Man kan også kartlegge innflytelsesrike norske personer for å kunne drive etterretning, påvirkning eller ordinært diplomati inn mot det norske politiske miljøet, sier Røseth.

Tom Røseth

Førsteamanuensis Stabsskolen, Forsvaret. Hovedlærer i etterretning.

– Kanskje mest spennende er om de kan brukes til såkalte måldata: Altså at man finner ut om de kartlagte personene har tilbøyeligheter til å kunne gi mer informasjon, eller sensitiv informasjon, ved en senere anledning.

Read Entire Article