Vebjørn Sand: – Vi har mistet det mytiske forholdet til fjellet

– Man kan si at fjellet har tidligere hatt en direkte mytisk betydning. Trollene bodde i fjellet – det ble sett på som et hellig sted – et sted hvor himmel og jord møtes, sier han.

NRK har tidligere skrevet om hvordan hellige fjell, og troen på at de stedene som er nærmest himmelen og gudene, har spesielle krefter. Det er noe som finnes over hele verden, både i naturreligionene og verdensreligionene.

Men er det fortsatt slik?

– Jeg mener man har mistet et forhold til fjellet som man tidligere hadde, sier den erfarne maleren.

– Sterkt knyttet til identitet

Nylig ble Vebjørn Sand invitert til Dovrefjell sammen med eventyrer Lars Monsen i det nye programmet Monsen og Nasjonalparkene. Her fikk han blant annet male det han fortsatt kaller et hellig fjell.

– Som nasjon har vi en identitet knyttet til fjellet. Og Dovrefjell er det nærmeste man kommer et hellig fjell i norsk tradisjon.

Da Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll i 1814 avla de følgende ed: «Enig og tro til Dovre faller».

Betydningen av fjellene stod sentralt og ble uttrykt gjennom kunsten, eventyrene og i musikken.

– Eksempelvis Peer Gynt i Dovregubbens Hall. Den er udødeliggjort av Ibsen og Grieg, sier Vebjørn Sand.

Se han og Lars Monsen utforske Dovrefjell i NRK TV.

Episoden med Lars Monsen og Vebjørn Sand kan du se i NRK TV 1. februar 2025.

Naturen preger kunsten

Fjell og tinder har preget mange av Vebjørns Sands landskapsmalerier.

– Før var fjellet, berget og tinden steder man bygget alter. Det var der man møtte de høyere makter.

– I moderne «friluftsånd», så skal vi klatre i fjellet, men den dimensjonen fjellet har som et mytisk eller spirituelt sted er blitt borte for de fleste, sier han.

For Vebjørn Sand ble ekspedisjoner til Antarktis på 90-tallet et vendepunkt i hans karriere. I 1993 ble han invitert med på en tur for å male Jøkulkyrkja – det høyeste fjellet i Antarktisk.

Turene var til å begynne med en mental flukt etter en dramatisk terpentin-forgiftning, som han pådro seg i 1991.

Skadene førte til kraftige symptomer, som synsforstyrrelser, noe som førte til at han ble kraftig deprimert og slet med psyken i flere år.

– Friluftsliv for meg startet med en ulykke.

Han tro til Antarktisk for å være mer ute i naturen. Som kunstner skulle han forevige fjellformasjonene på kontinentet. I tillegg ble han også bemerket for sine mange motiver av pingviner.

Oppdagelsene inspirerte han til noe mer, nemlig store kunstinstallasjoner som Roseslottet, Isslottet og Keplerstjernen. Sistnevnte er i dag å se på Gardermoen.

– Det å kunne se fjellet som en katedral, finne den indre mytiske kraften, det ble et vendepunkt for meg.

– Å jobbe kreativt ble for meg å se sammenhenger. Stjernespissen på Gardermoen, den står egentlig i Antarktis, smiler Sand.

Utgangspunktet for stjernespissen er fjellet Arnesteinen, som står alene på vidda i Antarktis.

– Det ble et hellig fjell for meg, sier Sand.

Og siden den gang har Vebjørn Sand vært mye ute i naturen. Turene får han også til å reflektere, prosessere og gi han en indre ro, og er noe han mener er viktig for hans mentale helse.

– Jeg er blitt helt avhengig av å være i naturen. Jeg bor i Sørkedalen og er på tur daglig. Både i marka og på fjellet.

Folk har ulikt forhold til fjellet

Fjellet, som ikke bare stod for nasjonsbyggingen på 1800-tallet, har også vært knyttet til sentrale hendelser i mytologiske og religiøse fortellinger.

Vi spurte biskop i Oslo bispedømme, Sunniva Gylver om hun var enig med Sand.

– Min erfaring ut fra både eget liv og andres fortellinger, er at det er ulike forhold til fjellet. Mange har fortsatt sterke åndelige og eksistensielle opplevelser ute i naturen og når de går i fjellet, og jeg er en av dem, sier hun.

Hun forteller at i Bibelen framstår fjellet som viktig og hellig; som et sted der Moses fikk steintavlene med budene, et for tilbedelse og sted for Guds store evige gjestebud.

Men Gylver trekker frem at fjellet selvfølgelig også kan representere ren og sanselig naturglede, uten noe mer mytisk eller spirituelt over det.

– Samtidig har nok Vebjørn Sand rett i at forholdet til fjellet for mange i dag primært handler om sport og friluftsliv uten noen eksistensiell overbygning; om en slags erobring av toppene, og fysisk og mental mestring.

– For meg er det et paradoks at en god del av menneskelig utfoldelse knyttet til fjell samtidig er lite miljøvennlig og bidrar til å skade naturen på ulike måter: vi elsker den og ødelegger den på samme tid, legger hun til.

Hør den nye podkasten til Lars Monsen i NRK Radio-appen.