– Var sikker på at jeg kom til å bli drept

1 month ago 24

I en urolig tid med krig, konflikt og nød mange steder i verden, kan det virke enklest å bare se en annen vei. Det forstår til og med Lindis Hurum, som i mange år har vært sentral i kriseresponsen for flere humanitære kriser, naturkatastrofer, epidemier og konflikter.

– Jeg kan kjenne på det selv. Samtidig er vi nødt til å bruke det overskuddet vi får av å bo i et fredelig land til å løfte blikket innimellom. For man glemmer at det er enkeltskjebner som deg og meg som gjemmer seg bak alle overskriftene, sier Hurum til TV 2.

Saken oppsummert

Lindis Hurum har jobbet 18 år for Leger Uten Grenser, hvorav 15 år som feltarbeider.
Hun nylig returnert fra Goma i Kongo, et område i alvorlig humanitær krise.
Hurum minner om at «taushet dreper», og sikter til at mange store kriser i verden blir dekket vesentlig mindre enn andre.
Hun forteller om helsearbeidernes livsfarlige innsats i konfliktområder, og mener alle bør la seg opprøre av at folkeretten blir brutt uten konsekvenser.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Nylig kom hun hjem fra et fem ukers opphold i millionbyen Goma øst i Kongo. Et område generalsekretæren forteller har vært preget av konflikt i over 30 år.

– Hit har mange flyktet fra andre steder i Kongo. De bor trangt under presenninger i nærheten av en vulkan som jevnlig har utbrudd og uten tilgang på nok rent vann, mat eller helsehjelp. De er rammet av kolera, malaria, meslinger og nå det nye viruset mpox (tidligere kalt apekopper, red.anm.).

– Det er en stor glemt humanitær krise og vi er nesten den eneste medisinske hjelpeorganisasjon til stede.

«Taushet dreper»

Lindis Hurum mener det får fatale konsekvenser når store kriser ikke blir omtalt i mediene.

– Vi pleier å si at vi ikke er sikre på om ord kan redde liv, men at taushet dreper. Alle har et ansvar. Men kjenner de ikke til krisen og menneskene som rammes, vil heller ikke pengene komme.

Generalsekretæren påpeker at det er mange pågående kriser, og opplever at det ikke er plass til mer enn én krise av gangen i mediebildet.

Hurum har jobbet for Leger Uten Grenser i 18 år. I 15 av dem har hun drevet med feltarbeid i områder med stor nød.

– Hva motiverer deg til å vende tilbake til konfliktområder gang på gang?

– Jeg drives av å være sint på hvordan verden er. Det er en sånn harme. Det er viktig at folk blir opprørt. For å bli det må du også bli berørt. Det blir du ikke hvis du ikke skjønner at det er snakk om mennesker som deg og meg.

Generalsekretæren forteller at arbeidet har gitt livet hennes en ny retning.

– Ingenting er mer meningsgivende enn å kunne bidra til å redde andres liv.

Ble bortført

Men tross hennes sterke engasjement i feltarbeid, var det en hendelse i 2017 som fortsatt sitter i. Hurum og teamet hennes var til stede i Den sentralafrikanske republikk, i et militskontrollert område.

Leger Uten Grenser drev et sykehus der og var den eneste humanitære organisasjonen til stede i området.

De «glemte» krisene

I mars 2024 meddelte FN-sambandet at de hadde frigjort 100 millioner dollar fra Nødhjelpsfondet (CERF) til å støtte underfinansierte humanitære kriser.

Disse landene er Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Syria, Tsjad, Niger, Libanon og Honduras.

FN-sambandet forventer at humanitære behov vil fortsette å øke i 2024.

Til sammen har Norge bidratt med 1 milliard dollar i støtte til Nødhjelpsfondet og glemte kriser, ifølge sambandet.

Kilde: FN.no

– Dersom vi dro derfra, ville ingen få helsehjelp. Vi visste at vi var på randen av hva som var forsvarlig, forteller Hurum.

En natt ble teamet ranet av ti tungt bevæpnede og maskerte menn. Hurum og en til ble deretter bortført i en bil.

– Jeg var sikker på at jeg kom til å bli drept.

Men skjebnen ville det annerledes. Hurum og kollegaen ble sluppet av etter noen kilometer. Dagen etter måtte teamet reise hjem, av sikkerhetshensyn. Det var ett av de vanskeligste valgene Lindis Hurum noen gang har tatt, sier hun i dag.

– Det at vi måtte dra til det sykehuset og si at det om noen timer ikke lenger ville være leger eller sykepleiere der … det var svært traumatisk. Og flere av dem jeg ga den beskjeden til overlevde ikke.

Frykter at de blir glemt

– Det var det ultimate dilemma – å velge mitt og teamet mitt sine liv framfor noen andres, sier Lindis Hurum.

– Vanskelig å finne ord

Hun forteller at det har blitt farligere å være humanitær hjelpearbeider i 2024 fordi folkeretten stadig blir brutt.

– At sykehus, leger og sykepleiere skal være beskyttet i krig, det gjelder ikke lenger på Gaza eller Vestbredden.

Leger Uten Grenser har måttet evakuere helsefasiliteter flere ganger. Nærmere 1000 helsearbeidere har mistet livet, sier generalsekretæren. Selv var hun kollega med seks av dem.

– Og det blir utført av et sofistikert militære som kjenner godt til internasjonal humanitærrett støttet av vestlige allierte som USA. Uten at det får konsekvenser.

– Jeg har vanskelig for å finne ord for hvor opprørt det gjør meg. Det bør opprøre alle, fortsetter hun.

Skulle Norge en dag bli rammet av krig, vil det ikke være trygt på Ullevål sykehus heller, sier generalsekretæren. Hun mener det er viktig at vi alle sier ifra om at det ikke er greit å bryte folkeretten.

– Og ikke si at det er komplisert. For det er det ikke. I krig skal sykehus være trygge soner, sier Lindis Hurum.

Når generalsekretæren kjenner på avmakt og håpløshet over nøden som mange mennesker lever i, er det én ting som holder henne oppe.

– Det er kraften som bor i oss mennesker til å ønske å overleve og finne ut av livet, slik som menneskene i Gaza gjør nå. De finner sammen og hjelper hverandre selv om de står i noe helt umenneskelig. Den kraften gir håp.