Var forhatt i Moskva. Nå er han skutt og drept på åpen gate

Morderen rømte på en elsykkel. Ukrainske myndigheter har satt i verk «Operasjon Sirene» i jakten på den eller de skyldige.

Andrij Parubij (54) var dypt hatet i Moskva. Lørdag ble han skutt og drept på åpen gate og i fullt dagslys i den ukrainske byen Lviv.

Både i Ukraina og Russland er det voldsom oppmerksomhet om attentatet.

Ukrainske medier spekulerer i om det er den russiske sikkerhetstjenesten som står bak.

Russiske medier markerer drapet som en stor hendelse og fastslår at Parubij var «anti-russisk».

– Han hadde blodet til tusenvis av uskyldige på sine hender, skriver storavisen Komsomolskaja Pravda og kaller ham for «kommandanten på Majdan-plassenMajdan-plassenEn kjent plass i Kyiv, Ukraina, som var sentrum for store protester og politiske hendelser, både i 2004 og under Euromajdan i 2013-2014.».

Det var på Majdan-plassen i Kyiv de store protestene mot det daværende regimet foregikk vinteren 2014. Det endte med at den Moskva-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj ble avsatt.

Om det er riktig at det er russiske agenter som står bak attentatet, er det en dårlig nyhet for Kyiv. Det betyr i så fall at de opererer fritt på ukrainsk-kontrollert område og er meget selvsikre.

Andrij Parubij gikk inn i politikken allerede som 17-åring på 1980-tallet – for at Ukraina skulle gå ut av Sovjetunionen.

Han deltok både i den oransje revolusjonen i 2004–2005 og altså på Euromaidan i 2013–2014. På den siste ledet han en såkalt selvforsvarsgruppe og samordnet paramilitære grupper mot sikkerhetsstyrkene.

Vladimir Putins store skrekk har i mange år vært «fargede revolusjonerfargede revolusjonerBetegnelse på en rekke ikke-voldelige protestbevegelser i tidligere sovjetstater, ofte med mål om demokratiske reformer. ».

De Kreml-kontrollerte mediene har tidligere stemplet Parubij som nazist og har etter attentatet lørdag ikke uventet kastet seg over Parubijs mørke fortid på ytterste høyrefløy. Han var med på å grunnlegge det høyreekstreme partiet Sosialnasjonalistiske parti i 1991. Det var forløperen til partiet Svoboda. Han brøt med dem allerede i 2004, beveget seg med årene inn mot midten og endte i tidligere president Petro Porosjenkos parti «Europeisk solidaritet».

Dette partiet fastslår at drapet på Parubij er terror og at «Andrij var en av grunnleggerne av det moderne Ukraina ... prinsippfast, anstendig, patriotisk og intelligent».

Parubij var sekretær for det viktige nasjonale sikkerhetsrådet da russerne startet sin krig i Ukraina. Senere ble han leder for parlamentet.

Myndighetene har ikke offisielt pekt ut Russland som skyldig bak attentatet, men det er ikke unaturlig at det er sterke mistanker mot Moskvas sikkerhetstjenester.

Det er neppe tilfeldig at drapet skjer samtidig som det er internasjonale bestrebelser på å få til fredsforhandlinger. Men Russland har økt sine angrep mot Ukraina de siste ukene, og det er ingenting som tyder på at det blir noe av Donald Trumps ønskede møte mellom presidentene Putin og Zelenskyj.

I russiske medier går spekulasjonene på at drapet kan være et tegn på ukrainsk splittelse, fordi den drepte politikeren visste alt om hvordan en skal organisere demonstrasjoner tilsvarende det som skjedde på Majdan-plassen og som altså endte i den russiskvennlige presidentens avgang, og at han derfor var en trussel for dem som styrer i Kyiv nå.

Om russisk etterretning står bak attentatet, er det et nytt kapittel i konkurransen med ukrainsk etterretning om å stå bak spektakulære aksjoner. Kyiv leder nok fortsatt etter de bemerkelsesverdige droneangrepene mot fire russiske flybaser i juni i år. Dronene ble gjemt i kamuflerte kasser på lastebiler, og gjorde det mulig å ramme en flybase så langt som 4.300 kilometer fra Ukraina – i Sibir.

Nå skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i et innlegg på X at et «forferdelig drap» har funnet sted, og at «alle nødvendige styrker og ressurser settes inn i etterforskningen og jakten på drapsmannen».

Det er dessverre ingenting som tyder på at det skal bli fred i Ukraina.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.