2 hours ago
1
Et stadig mer aggressivt Russland gir økende uro i Europa og Nato. Men forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) ser ikke noen umiddelbar fare for et russisk angrep.
Økende uro i Europa danner et dystert bakteppe når forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og resten av Natos forsvarsministre møtes i Brussel onsdag. Her åpner Sandvik en ny treningsbase for ukrainske soldater sørøst i Polen. Foto: Javad Parsa / NTB
Onsdag samles Natos 32 forsvarsministre seg til dyst i Brussel, mot et mørkt bakteppe:
Økt droneaktivitet den siste tiden og flere russiske krenkelser av europeisk luftrom har satt europeiske land i høyspenn.
Flere, blant dem Tysklands etterretningssjef Martin Jäger, har advart om at det nå er en isfront mellom Russland og EU som når som helst kan bryte ut i «opphetede konfrontasjoner».
Den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) mener at Russland allerede har startet å forberede seg på en mulig krig mot Nato.
I en fersk etterretningsrapport peker ISW på at Russland har trappet opp produksjonen av stridsvogner for å gjenoppbygge sine reserver, noe som ifølge ISW indikerer at «Russland har til hensikt å være en langsiktig militær trussel mot Nato».
– Mer enn nok med Ukraina
Tore O. Sandvik mener derimot at det ikke foreligger noen umiddelbar fare for et russisk angrep.
– Vi har god etterretning og følger nøye med på hva som er intensjonene. Vår lesning er ikke at Russland forbereder seg på et angrep på Nato. Russland har mer enn nok med den krigføringen de allerede har i Ukraina, sier han.
På en brifing tirsdag bekreftet en høytstående Nato-tjenesteperson at Nato-allierte, inkludert USA, nå deler mer informasjon med hverandre raskere enn noen gang før.
Sandvik peker blant annet på store russiske tap på slagmarken og en stadig mer frynsete russisk økonomi.
– Men samtidig øker faren for hybride trusler mot Vesten, framholder han.
Støtten til Ukraina nesten halvert
På Nato-møtet topper Ukraina nok en gang dagsordenen.
– Kampen for Europas sikkerhet er fortsatt ved frontlinjen i Ukraina. Vi må fortsette å støtte Ukraina. Samtidig må vi bygge opp kapasiteten i Europa, sier Sandvik til NTB.
En fersk rapport fra Kiel Institute viser imidlertid et kraftig fall på hele 43 prosent i den militære støtten til Ukraina i juli og august. Ikke bare har den amerikanske støtten bortfalt helt, også Europa har kuttet støtten.
Flere, blant dem statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), har tatt til orde for at Trumps handlekraft for å få slutt på krigen i Gaza må overføres til Ukraina.
Fredag skal Trump møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Washington for å diskutere luftvern og mulige langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina.
Ifølge Sandvik prøver de andre Nato-landene kontinuerlig å påvirke USA til å ta en mer aktiv rolle i Ukraina for å tvinge Putin til forhandlingsbordet.
– Vi vil fortsette å ha tett dialog med USA for å presse fram løsninger ved forhandlingsbordet, sier han.
Mer på bølgelengde
Derimot er landene i full gang med å oppfylle Natos ferske 5-prosentmål. Europa må vise at de holder sitt løfte om å ta mer ansvar for egen sikkerhet, for slik å blidgjøre USA og Donald Trump.
– Mitt inntrykk er at det er stort tempo. Penger settes av. Det tas grep knyttet til forsvarsindustrien. Der har jo Norge allerede tatt grep. Og vi ser det samme i en rekke andre Nato-land, sier Sandvik.
– Og så jobber vi med å få på plass enda strengere sanksjoner, og at USA blir med på dem. Men den viktigste måten å få USA til å ta en større rolle på er at Europa viser at de tar større ansvar, slår han fast.
Så langt ser strategien ut til å ha virket. USA og Europa er nå i større grad på bølgelengde når det gjelder å se viktigheten av Nato og å støtte Ukraina, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB i forrige uke.
English (US) ·