Valgets overraskende snakkis: – Skal jeg selge bukken for å betale skatten?

Én sak har truffet unge menn i valgkampen. Men kraftsalvene kommer fra de over 40 år. – Engasjementet overrasker, sier professor.

Lars-Erik Robertsen tror det er én grunn til at motstanden mot formuesskatt også får støtte blant dem som ikke betaler den. Foto: Arnfinn Mauren

Lars-Erik Robertsen (28) har aldri betalt formuesskatt. Mest sannsynlig kommer han ikke til å betale en slik skatt på mange år. Likevel er han glødende opptatt av temaet. Og han er ikke alene.

– Det er denne valgkampsaken vi snakker om når kompiser møtes, selv om ingen av oss betaler skatten, forteller Robertsen.

Han mener noe av årsaken til engasjementet kan spores til tiktok-videoer fra influensere som Sebastian Brevik (Barisbrevik) og til podkaster som «Gutta», som den samme Brevik har stått bak sammen med Oskar Westerlin, Henrik Viken, og Snorre Klanderud.

28-åringen fra Tennfjord utenfor Ålesund kan imidlertid bli formuende en gang i fremtiden – om han lykkes med ideen sin. Gründeren er i startgropen med å utvikle en teknologi for bruk av hydrogen i dieselmotorer.

– Jeg ser konsekvensene etter at formuesskatten har økt. Eierskap forsvinner ut av landet. Jeg frykter at jeg også kan bli tvunget til å selge selskapene mine – eller flytte.

Får hyppige kjøpstilbud

Trusselen om utenlandsk eierskap er ikke teoretisk. Litt lenger sør på Nordvestlandet ligger Nordfjordeid. Der har Tore Hjelle, sammen med kolleger, bygd opp Eid Elektro til å bli en landsdekkende leverandør av installasjon og elektrotavler. Bedriften har nå over 100 ansatte.

– Det går ikke en måned uten at jeg får henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe bedriften, forteller han.

Uten unntak har alle tilbudene kommet fra utlandet, ifølge Hjelle.

Daglig leder Tore Hjelle eier Eid Elektro sammen med en gruppe av ansatte. Firmaet er en av de få større norskeide produsenter av elektrotavler. Foto: Arnfinn Mauren

Så langt har han svart hyggelig nei på henvendelsene. Han har foreløpig ingen planer om å gjøre noe annet. Men én etter én av konkurrentene er blitt kjøpt opp. Seks av de åtte største i bransjen har fått utenlandske eiere de siste par årene. Formuesskatten er ifølge Hjelle en av årsakene til at norske eiere selger.

– Den svake norske kronen har i tillegg bidratt til salgene. Den gjør norske bedrifter billige for utlendingene, sier han.

Han understreker at han selv ikke lider noen nød på grunn av skatten, men at selskapet årlig må ut med rundt én million i utbytte for å dekke formuesskatten til eierne.

– De pengene burde vært brukt på investeringer, mener han.

Skal han selge løftebukken?

Henning Myklebust i Ørsta, en times kjøretur lenger nord, står oppført med 26 millioner kroner i formue. Den består hovedsakelig av eiendommer, utstyr og varelager til familiebedriften Bil & Gummiservice AS.

– Her er en del av formuen, sier han – og peker mot løftebukkenløftebukkenEn innretning for å løfte et kjøretøy opp fra bakken for å gi tilgang til undersiden. i verkstedet. Skal jeg selge den for å betale formuesskatten, spør han retorisk.

Det er dette – løftebukken, altså – som mange kaller arbeidende kapital, sammen med annet utstyr og bygninger. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener det er aksjer som eieren skal betale skatt av.

Men uansett hvilket begrep som brukes, må Myklebust ofte spørre seg selv: Hvor skal pengene til formuesskatten tas fra når bedriften så vidt går rundt?

– Noen år har jeg vært nødt til å ta opp private lån for å betale formuesskatten min, forteller han.

Bilsalget går i bølgedaler. På ett tidspunkt var det like før Henning Myklebust solgte familiebedriften til en utenlandsk aktør. Foto: Arnfinn Mauren

Myklebust forteller at han har vært nær ved å kaste inn håndkleet. Bilforretningen som bestefaren startet i 1938, kunne ha havnet på svenske hender. Men det ble ikke noe salg. I dag angrer han ikke på det.

– Men beskyldningene mot bedriftseiere tar livet av motivasjonen. Det er liten forståelse for situasjonen vi er i. Det verste er kanskje at rikspolitikerne ikke vil møte oss og høre på hva vi har å si, sier Myklebust.

Stinn brakk på valgmøte

Sist fredag møtte derimot alle de største partiene opp. Da inviterte småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård til folkemøte i Fosnavåg i Herøy kommune.

Han har saksøkt staten fordi han mener formuesskatten er en grunnlovsstridig konfiskering av eiendom. Regjeringsadvokaten har bedt retten avvise søksmålet.

– Vi bruker opp bedriftenes kapital til skatt. Og eierne må betale skatt om de har penger eller ikke, var meldingen fra Øvstegård under folkemøtet.

Rundt 250 personer møtte opp. Formuesskatt var eneste tema, og den vekkelsesaktige stemningen i lokalet har det politiske Norge knapt opplevd før. Siste ord ble ikke sagt før etter tre timer.

– Det er overraskende at formuesskatten er blitt en av de store valgkampsakene, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. Han utdyper dette på følgende måte:

– Tidligere forsøk på å debattere formuesskatten er blitt avfeid med å beskrive den som en «rikmannsskatt». Store deler av den er ikke det, og det har man fått gehør for foran dette valget.

Grytten var selv til stede på folkemøtet, og han peker på én faktor som årsak til at det store engasjementet kom nå.

– Økningen i formuesskatten under regjeringen Støre har gjort at det bikket over for noen. Det skapte en slags desperasjon hos enkelte, sier Grytten.