Ekspertene tror at Kamala Harris gjorde det rette valget, men er slett ikke sikre.
Publisert 22.10.2024 15:20
– Han er folkelig. En du har lyst til å ta en øl med, sa Eirik Løkke da Kamala Harris 6. august valgte Tim Walz som sin makker i det amerikanske presidentvalget.
Walz kom inn i valgkampen som et friskt pust.
Han kalte Donald Trump og J.D. Vance «weird» og sjarmerte folk med sin hverdagslige stil.
Så ble det relativt stille.
Avgjørende spørsmål
Hva mener USA-ekspertene nå, to og en halv måned senere?
Burde Harris heller ha valgt Pennsylvanias guvernør Josh Shapiro? Arizona-senator Mark Kelly? Eller var det riktig å satse på Walz?
– Det kommer til å være det mest avgjørende spørsmålet hvis Kamala Harris taper, og slik det ser ut nå, ligger hun an til det, sier Eirik Bergesen.
– Det er et helt legitimt spørsmål å stille, legger Løkke til.
– Jeg tror Walz fortsatt er et godt valg, sier kommentator Sigrid Rege Gårdsvoll i Vårt Land og Amerikansk Politikk til TV 2.
– Jeg hadde kritiske spørsmål da han ble valgt, og sånn utviklingen har vært, er jeg fortsatt på den kritiske siden, sier historiker og forfatter Hans Olav Lahlum.
Republikanerne fryktet ham
Lahlum mener at Shapiro ville vært et bedre valg, både med tanke på betydningen av Pennsylvania og med tanke på å nå ut til sentrumsorienterte velgere.
Tim Walz er guvernør i Minnesota, som ikke regnes blant vippestatene.
Og i vippestaten Pennsylvania er Shapiro populær selv blant mange republikanere.
– Republikanerne fryktet Shapiro, mener Bergesen.
– Da hun valgte Walz fremfor Shapiro i august, var det mange som tenkte hun misbrukte en mulighet til å sikre seg en sterk kandidat for valgmannskollegiet. Om det å velge Shapiro ville medført en endring på 0,5 eller 1 prosentpoeng i Pennsylvania, er det klart at hun burde ha valgt ham, legger Løkke til.
God retoriker
Enn så lenge blir dette hypotetisk. Meningsmålingene sliter med å separere de to presidentkandidatene, men har de siste ukene vist fremgang for Trump.
Fremgangen kommer samtidig som Trumps uttalelser er blitt kraftigere.
– Hvis du spoler frem til i dag, må jeg si at jeg nok tenker at Shapiros retorikk er bedret egnet på dette stadiet i valget, hvor frontene er så steile og Trump har økt aggressiviteten i retorikken sin, påpeker Bergesen.
– Shapiro matcher den situasjonen valgkampen er i. Han blir med god grunn kalt «Den hvite Obama» – han er en god retoriker, legger han til.
Løkke forstår likevel beslutningen til Harris.
– Hennes personlige kjemi med Walz er såpass god at det fremstår som et naturlig valg.
Mangler innsikt
Walz imponerte i intervjuer både før og etter at Harris valgte ham som sin «running mate». Han var ikke like imponerende i debatten mot Donald Trumps høyre hånd, J.D. Vance.
Og de siste ukene har det altså vært ganske stille om Walz.
– Hvis vi legger til grunn at målet var å vinne valget, så er min skepsis til Walz styrket. Han klarte ikke å vinne visepresidentdebatten, som Demokratene ventet at han skulle vinne greit, sier Lahlum.
Bergesen er imidlertid enig med Gårdsvoll i at Walz fortsatt kan vise seg som et godt valg.
– Det er vippestatene i rustbeltet som avgjør dette valget. Og der er Walz hele tiden. Harris også. Dette ser man veldig lite i de nasjonale mediene, for ikke å si de internasjonale mediene. De gir få innblikk i det som skjer. Harris og Walz gir intervjuer til lokalmedier, de dukker opp på torg og snakker med velgerne.
– Vi har veldig liten innsikt i hvor effektiv Walz er. Det kan godt være at Walz når frem til Pennsylvania-velgerne, og vinner du Pennsylvania, vinner du som regel også Michigan og Wisconsin.
Og det vil være nok for Harris til å vinne valget.