Utskjelte forfattere snakker ut: – Vil ikke fremstå arrogante

«Utskjelt og utsolgt» var tittelen på om Dagbladets historie som kom i 1993.

Den nye boken «Partiet – en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall» er i hvert fall utskjelt, og ifølge forfatterne selv er førsteopplaget på 3.000 eksemplarer snart utsolgt, kort tid etter lansering.

Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant er til daglig politiske journalister i Dagbladet – men har denne uken gitt ut Norges for tiden mest omtalte bok.

Boka har høstet skarp kritikk fra flere Ap-politikere, og fått hard medfart i Presse-Norge.

Aftenpostens politiske redaktjør Kjetil Alstadheim, BT-redaktør Jens Kihl og Dagens Næringsliv på lederplass har har kritisert boken i sterke ordlag. Tidligere Ap-nestleder Bjørnar Skjæran kaller verket for «mainnsjit».

Men boken har også fått to terningkast fem. Deriblant hos forfatternes egen arbeidsgiver, Dagbladet.

Tirsdag publiserte VG et intervju med direktør for Gyldendal Litteratur, Ingeborg Volan. Hun kunne ikke svare på om det som sto i boka er sant, men svaret at det spørs hvem man spør.

Da er det naturlig å starte med forfatterne:

– Er det som står i boken sant?

– Ja, svarer de to forfatterne samstemt.

– Alt sammen?

– Ja. Eller – vi vil ikke fremstå arrogante: Det som står her er sant. Men det er påpekt noen feil. Årstall, noe med en video. Vi går igjennom alt det før andreopplaget skal bestilles. Men ingenting påvirker hovedhistorien vår.

– Vi hadde håpet debatten skulle handle om alle de gode avsløringene som kommer i boken, men vi imøtekommer også den helt legitime kritikken som kommer, sier Suvatne til VG.

KNOLL OG TOTT: Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant henger sammen som erteris. Foto: Gisle Oddstad / VG

Feil på feil

I etterkant av publisering av boken har flere feil av større og mindre karakter blitt oppdaget og påpekt.

De to omtaler for eksempel forsvarsminister Odd Roger Enoksens avgang. Han måtte på grunn av en seksuell relasjon med en ung kvinne, etter hun sto fram med sin historie i VG. Der forteller hun blant annet at hun ble tatt med på Stortingets høytidelige åpning.

– Men dere skriver at hun ble tatt med på slottet?

– Ja, det er en feil vi er blitt gjort oppmerksom på, og vil rette, sier Gilbrant.

– Beklager til slottet!, sier Suvatne.

Uriktig gjengitt Giske-sms

I en passasje referer de til en tekstmelding daværende kulturminister Trond Giske skal ha sendt en kvinnelig Dagbladet-journalist i 2008, i etterkant av en reportasje hvor hun ble med Giske til Ridduriddu-festivalen i Kåfjord i Troms.

Forfatterne skriver:

«I etterkant av turen sendte Giske en SMS til journalisten som kunne oppfattes som flørtende: Han inviterte henne opp på kontoret sitt en kveld for å gå gjennom utkastet til saken sammen. Der var han alene, forsikret Giske den kvinnelige journalisten. Hun svarte med å sette tekstmeldingen på trykk i artikkelen.»

Men i sms-en som er referert til i artikkelen skriver Giske:

«Hei! Takk for sist og god tur i helga. Dersom du trenger noe mer til saken, f.eks. hva turen har gitt av ny kunnskap, nye ideer og inspirasjon, kan du ringe meg på dette nummeret. Jeg er på jobben nå og blir her til utpå ettermiddagen en gang. Vennlig hilsen Trond Giske.»

<-Trond Giske

Tidligere Ap-nestleder

– Den skriftlige originalkilden avviker fra det dere skriver på flere plasser. Han inviterer henne ikke opp på kontoret.

– Det spørs på hvordan man ser det, sier Suvatne.

– Han gjør ikke det.

– Nei, jeg skjønner hva du mener.

– Når du leser det nå, tenker jeg at dette er en ting vi må justere i et nytt opplag av boken, svarer Gilbrant. Dette er noe vi må gå gjennom og rette. For dette er kjipt for Trond Giske, når vi skriver det sånn, så det må vi korrigere, sier Gilbrant.

– Når det dere skriver i boken avviker såpass på fra det skriftlige materialet som her, hvordan kan folk føle seg trygg på at ikke annet materiale dere omtaler avviker fra hvordan det faktisk har skjedd?

– Jeg tror folk bare skal lese boken og danne seg et helhetsinntrykk. I boken er det kanskje 2000 påstander. Så er det funnet noen feil vi skal rette. Det er ikke mange feil, men de er kanskje viktig for dem det gjelder. Men helhetsinntrykket i boken påvirkes ikke, sier Suvatne.

Kysset fant aldri sted – men nekter å beklage

I boken skriver de at TV2-journalist Lars Jokakim Skarvøy – som den gangen jobbet i VG – kysset med Ap-politiker Hadja Tajik i en video som ble publisert av tidligere AUF-nestleder Eskil Pedersen på Instagram. Det stemmer ikke, videoen viser ikke noe kyss mellom de to.

– Hvordan kan dere ende opp med å skrive en sånn påstand som ikke stemmer?

– Det er slurv i den passasjen, og det skal vi rette, sier Suvatne.

– Vil dere beklage til ham?

– Vi gjør ikke det, nei, sier han videre.

<-Lars Joakim Skarvøy

Politisk journalist i TV 2

Men han har bedt dere og forlaget om en beklagelse?

– Svaret er at vi går gjennom og behandler tilbakemeldingene vi får. Dersom vi mener det er riktig å beklage, så gjør vi det.

– Dere har uriktig påstått at en person i et forhold har kysset noen andre. Dere innrømmer at det er feil – men nekter å beklage?

– Det har vi svart på. Vi kommer ikke til å gi til å gi en beklagelse nå, sier Suvatne.

Gilbrant møtte Skarvøy til debatt i Politisk kvarter på NRK onsdag morgen. Der svarte han til Skarvøy direkte at han ikke vil beklage.

«Nyter høy tillit»

I omslaget til boken, kan man lese om to forfatterne at de «nyter høy tillit for sin kritiske og etterrettelige journalistikk».

– Har dere skrevet det selv?

– Nei, sier de to, før Suvatne sarkastisk legger til:

- Mødrene våre har skrevet det. De er nok på ekte veldig stolte, men vi har ikke rukket ringe dem, akkurat. 

Foto: Gisle Oddstad / VG

<-Jens Kihl

BT-kommentator. Her fra hans karriere som politisk journalist i Klassekampen i 2008

Kommentator Jens Kihl i Berges Tidende hevder i en kommentar at Suvatne og Gilbrant som journalister har latt seg bruke i en maktkamp.

I boken viser forfatterne til en nyhetsartikkel i Dagbladet om en isfront mellom Huitfeldt og Støre. Artikkelen, som var skrevet av Gilbrant og Suvatne, kom ifølge dem i boken i stand etter at Huitfeldts lojale støttespillere kontaktet «betrodde journalister» i pressen.

– Det virker ikke som Jens Kihl liker boken noe særlig. Vi hadde regnet med en panegyrisk hyllest fra en så raus, interessant og karismatisk mann, sier Suvatne.

– Til Aftenposten sa du at det var folk som hadde opptrådt anonymt i boken, som har gått ut mot det i etterkant. Det er ikke så mange som har gått offentlig ut mot boken. Har dere blåst noen kilder her eller står dere i fare for det?

– Nei, jeg mener ikke jeg gjør det. Dette innbefatter tilbakemeldinger vi har fått i alle kanaler. Vi har registrert noen ytterst få, men det har skjedd, ja. Det er mange som har kommentert boken, sier Gilbrant.

<-Hans-Christian Gabrielsen

Tidligere LO-leder som døde i 2021

I boken skriver forfatterne hva den nå avdøde LO-lederen Hans Christian Gabrielsen tenkte da Raymond Johansen kontaktet ham om Støres lederskap.

– Er det ikke noe litt ulekkert eller ufint å beskrive hva en død person tenkte?

– Vi er trygge på kildegrunnlaget, sier Suvatne.

– Men ingen kan motsi dere. Han er jo død. Dere skriver jo at han «tenker». Det er mange måter å publisere en opplysning, uten å være inne i hodet til en død mann. Hva tenker dere om det?

– Vi har løst det på en måte som vi mente var så god og ryddig som mulig. Vi har ønsket å behandle ham med respekt, men vi må skrive den riktige historien. Det kan være at det du pekte på nå ikke var det beste valget og at noen synes det er dårlig eller ufint. Det forstår vi og det er deres rett, sier Suvatne.

Til tross for kritikk er Dagbladet-duoen stolt over boka de har publisert.

– Det er flere store avsløringer i denne boka som aldri har vært kjent før, og den gir en unik innsikt i de siste ti årene i Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre får mye juling i boka, men han beskrives også som smart og hardtarbeidende, sier Gilbrant.

Han legger til:

– Vi håper folk leser boka før de vurderer den.