«Uten liv i bygårdene vil hele byen snart være museum. Det kan vi ikke leve av!»

Da jeg vokste opp i Farsund på 1950-60 tallet var vi to parallelle klasser med elever fra byen, Farøy og Engøy, og etter hvert Kjørestad som da var i ferd med å bli bygget ut.

Det var familier i nesten alle sentrumsgårdene. Butikker på gateplan i så å si alle hus, en eller to etasjer i tillegg med store leiligheter. Jeg har vært inne i mange av dem i barne- og ungdomstid. Leilighetene var store, med store rom. Høyt under taket. Alle bygget opp etter bybrannen i 1901.

Det var få biler de første par tiår etter krigen, og vi lekte i gatene med ballspill, gjemmeleker, hoppet paradis, spilte jeppe pinne, katt og mye annet. Vi gikk på skolen også på lørdagene, så fritiden vår var ettermiddag og kveldstid, etter at leksene var gjort. Vi var sammen på skolen og i fritiden og ble godt kjent med hverandre. I parken spilte vi kuler (klinkekuler) med et yrende liv, «tikken» på Lundenes gravsted ved kirka, ja oppveksten vår full av glede! Når vi kom i puberteten, var det spennende med «Tyven, tyven» i de mørke kveldene. Vinterstid når frosten kom, kunne vi sykle til Vollmona (hvor Alkoa og bildelfabrikke ligger) og gikk på skøyter festet med reimer på pyttene der. Senere når Mosvoldtjødna fikk sterk nok is, brukte vi ettermiddagstiden og av og til kveldstid med bål, «Siste mann øve», ishockey og mer. Fjordisen var fantastisk. Her var nok av plass. En gang gikk vi på skøyter helt ut til Prestøy. Rattkjelker var et kapittel for seg. Gatene ble ikke strødd. Dersom det skjedde, hadde vi med en feiekost og feide vekk sanden! Spesielt i Sonjabakken hvor vi som regel hadde lov til å ake. Det hendte at i startet på toppen av kirkebakkene, rant nedover Kirkegata, over det skrånende Torvet, mellom Buchs og Viks hus, over Farøybrua og oppover bakken mot Nordsundbroa! Men da hadde vi gjerne vakter i sidegatene som stoppet de to bilene som kunne komme.

Ellers sto vi gjerne på toppen av Nordsundbroa og fisket torsk. Den gang fantes det faktisk mye torsk der. Var de for store, måtte vi tre fiskeboksen (kastyeboks) mellom sprinklene på jernkonstruksjonen, klatre ned under broa og hale fiskene inn. Makrellfiske med stang under Nordsundbroa var en elsket sport.

I de mange kioskene til Emma, fru Eitland, Garret, Gudrun Havik på Nytorvet, Loshavn ved de fire trærne, fru Rognøy ved Jansens Plan – fikk vi en snippose med drops for 25 øre.

Akk ja – dette var for 60-70 år siden. Takknemligheten er stor for at vi ikke hadde verken mobiler, Ipad’er, TV og den slags i den tiden. Tenk hvor kjedelig det hadde vært. Ikke sant unger??

Men tilbake til «Dagens tekst».

Klarer vi å få liv i byen igjen? Ikke uten fastboende mennesker. Tenk om bygårdene kunne renoveres til familievennlige leiligheter, stenge av noen av gatene for biltrafikk, MEN bruke bakgårdene eller portene til garasjer og parkering – for der inne i gårdsplassene er det tålig god plass. Da ville vi kunne få bort noen av bilene som står parkert utenfor.

Her kunne en engasjert byarkitekt finne mange muligheter. Men et viktig poeng er økonomien. Her må kanskje kommunen sponse litt. Blir leilighetene for dyre, mister de som ønsker det, sjansen. Her må det en viss fordelingsnøkkel til.

Butikker? Hvem tør å leie et butikklokale? Kvadratmeterprisene er skyhøye. Det skal kunne gå an å leve av en butikk. Men leiepris, skatt, byråkratiske krav knekker håpet om egen butikk i fødselen. Uten reguleringer her blir fortsatt sentrum dødt!

Til Byforeningen. Museum i Storgata 19? Eller i det nyrenoverte huset til fotograf Pettersen? Vi trenger et sjøfartsmuseum og finne en plass til det. Tanken har vært framme om Storgata 19. Her er det også en stor bak-eiendom. Det er mulig å tenke nytt. Også dette huset kan omgjøres til leiligheter.

Vi får aldri livet i byen tilbake slik det var i min tid. Men uten liv i bygårdene vil hele byen snart være museum. Det kan vi ikke leve av!

Med vennlig hilsen

Asbjørn Skøien