Utdatert syn på medisiner hjelper hverken pasienter eller psykiatrien

Medisiner skal og har alltid vært brukt som en del av behandlingen sammen med andre terapiformer og psykososiale tiltak, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Stian Schløsser Møller, Samfoto

Livserfaring er viktig i psykiatrien, det er vi enige i. Men Nordbøs fremstilling av medisiner er feil.

Innlegget skrives på vegne av styret i Norsk psykiatrisk forening. Se nederst for signaturene.

Vi viser til kronikken i Aftenposten fra 18 august av Edvard Nordbø om «surrealistiske krav for å bli psykolog».

Styret i Norsk psykiatrisk forening (NPF) er enig i flere av påstandene i kronikken, blant annet argumentet om at livserfaring sannsynligvis er et gode når vi skal møte mennesker i krise.

Studier fra utviklingsland viser at bestemødre kan være like gode eller bedre enn psykologer og psykiatere i å behandle vanlige psykiske lidelser. The Friendship Bench har for eksempel også bidratt til at langt flere får behandling.

Feil diagnose

Men Nordbøs beskrivelse av medikamenters rolle i psykiatrisk behandling er direkte feil. Det han beskriver, er ikke i tråd med internasjonale anbefalinger eller oppdatert forskning.

Antidepressiver og antipsykotika kan ha en rolle «for å lette på trykket», som Nordbø skriver, men bruken av slike medikamenter er ikke årsaken til at antallet sengeplasser i mentale institusjoner er halvert de siste 20 årene.

Reduksjonen i antall sengeplasser har vært en faglig og politisk ønsket utvikling. Flere pasienter skal motta behandling poliklinisk og gjennom ambulante team.

Satsingen på ACT (aktivt oppsøkende behandlingsteam) og FACT (fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam) har hatt stor betydning for de mest alvorlig psykisk syke pasientene. NPF mener likevel at nedbyggingen har gått for langt, ikke minst fordi antallet personer med dom til behandling har økt betydelig de siste 5–10 årene.

Reduksjonen begynte allerede på 1970-tallet. Den reduksjonen kan i stor grad tilskrives den revolusjonerende endringen som kom med tilgangen til antipsykotisk behandling.

For mange pasienter ga behandling økt frihet og ikke minst muligheter til deltagelse i samfunnet på linje med andre mennesker. Medisinering er imidlertid ikke, og har aldri vært «endemålet, eller et av symptomene på et manglende helsetilbud», slik Nordbø skriver.

Medisiner skal og har alltid vært brukt som en del av behandlingen sammen med andre terapiformer og psykososiale tiltak.

Forebyggende

Nordbø er bekymret for forskriving av ADHD-medisiner på grunn av økt risiko for kardiovaskulær sykdom, og for antidepressiver som kan gi økt selvmordsadferd.

ADHD i seg selv, som all annen psykisk sykdom, gir økt risiko for hjerte- og karlidelser. Det er riktig at sentralstimulerende midler kan øke risikoen for høyt blodtrykk. Den risikoen oppveies av en redusert risiko for kriminelle handlinger, bruk av rusmidler, alle typer ulykker, selvskading og selvmord.

Antidepressiver kan initialt øke risikoen for selvmord, men vil for de fleste pasientene virke selvmordsforebyggende. En metaanalyse fant at blant voksne førte antidepressiver til lavere suicidalitet sammenlignet med placebo. Nye behandlingsmetoder som Ketamin og rTMS (Transkraniell magnetisk stimulering) er på trappene og viser god effekt på selvmordsrisiko.

Norsk psykiatrisk forening: Lars Lien, leder, Shahram Shaygan, nestleder, Anna Ulrika Larsson, Jan Ivar Røssberg, Kristina Norheim Lorentzen, Niclas Halvorsen, Thomas Bremnes og Melissa Anneelin Authen Weibell.