USAs Ukraina-utspill: – En banebrytende endring

Reaksjonene hagler rundt Trump-administrasjonens framgangsmåte for å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina. 

– Gir fra seg forhandlingskort

– Dette å sette en tidsfrist på å få i gang forhandlinger er som å sette en pistol mot eget hode, sa tidligere øverstkommanderende for Nato i Europa, Wesley Clark, på BBC World torsdag morgen. 

– Å starte forhandlinger der en har sagt at Ukraina må gi fra seg territorium, og dessuten utelukker amerikansk militær tilstedeværelse, er å gi fra seg to av de beste forhandlingskortene man hadde, forklarer han. 

Trump hadde en lang samtale med Russlands president Vladimir Putin onsdag der de ble enige om å umiddelbart innlede forhandlinger om en fredsløsning. Omtrent samtidig skrotet USAs nye forsvarsminister, Pete Hegseth Ukrainas drøm om Nato-medlemskap.

– Banebrytende endring

– Dette er på mange måter en banebrytende endring i en krig som har vart i snart tre år, sier professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier

Trumps strategi er stikk i strid med den linje hans forgjenger, Joe Biden, førte. Han tok aldri kontakt med Putin og var kompromissløs om at det kun var Ukraina selv som måtte vurdere om de var villige til å inngå fredsforhandlinger med Russland. 

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner og forskningsleder ved StabsskolenFoto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Ole Berg-Rusten

– Det at Trump og Putin snakket sammen i en til to timer, kan tyde på at de har funnet tonen, og at de har mye å snakke om, sier han. 

Etter samtalen skal Trump ha ringt til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å informere om samtalen. Ikke for å konsultere eller inkludere. 

– Russland rykker opp

– Det tyder på at Russland har rykket opp i den divisjonen hvor de ønsker å være. Og har hatt konstruktive og fortrolige samtaler med det eneste landet i hele verden som styrer for Ukrainas skjebne, nemlig USA, sier Heier.

– Ligger det da i kortet at Russland vil komme til å få territorier?

 – Det er veldig urealistisk at Ukraina skal kunne klare å mobilisere en styrke for å være i stand til å ta tilbake de cirka 18 prosent av det ukrainske territoriet som Russland i dag har kontroll over, sier Heier. 

– Dette er viktig både for Zelenskyj i Ukraina og Putin i Russland å kunne henvende seg til sin egen befolkning og si at denne krigen, den vant vi, sier Heier. 

Reykjavik, Island 20241029. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er til stede som gjest på Nordisk råds sesjon på Island. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: Lise Åserud

Befolkningen i Ukraina er krigstrøtt, og flere er ikke fremmed for tanken med å avstå en god del territorier i bytte for å få fred. 

– Dette reflekteres også i retorikken til Zelenskyj, hvor han ikke lenger har en såkalt seiersplan, men er en mer fredsplan, sier Heier. 

Mange peker på viktigheten av at Ukraina selv sitter ved forhandlingsbordet når en avtale skal inngås.

– Dette angår selvfølgelig Ukrainas suverenitet og territorielle integritet og eksistens som en suveren stat, så de vil selvfølgelig være med rundt bordet. Men om de får lov, det er jeg litt tvilende på, sier Heier. 

– Kjøttvekta rår

Professoren forklarer at i kriger der to supermakter er involvert, så er det kjøttvekta som rår. Russland er det landet i verden som har nesten like mange atomvåpen som alle andre land i verden til sammen. 

– Da blir Ukraina litt for lette, selv om de er tross alt Europas største land, hvis vi ser bort fra Russland. Men avhengigheten og tyngden og makten til USA og Russland er så mye større. 

– Det er de som kommer til å sette premissene for denne eventuelle fredsslutningen, akkurat som det var på Hjalta i slutten av andre verdenskrig i 1945, da stormaktene nok en gang delte Europa for å få fred på dette kontinentet, sier Heier.

Nato-landene håper på fred i Ukraina så raskt som mulig, sier alliansens generalsekretær Mark Rutte torsdag.

– Vi ønsker alle fred så raskt som mulig. Og vi ønsker alle at Ukraina står i en best mulig posisjon ved starten av forhandlingene, sa Rutte.