Under et møte med Panamas president José Raúl Mulino søndag, sa Rubio at president Donald Trump har gjort en «foreløpig vurdering» om at Kinas «innflytelse og kontroll» over Panamakanalen utgjør en trussel mot kanalen, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet.
– Utenriksminister Rubio gjorde det klart at denne situasjonen er uakseptabel, og at uten umiddelbare endringer ville det kreve at USA tar nødvendige tiltak for å beskytte sine rettigheter under avtalen, sa talsperson Tammy Bruce i en uttalelse.
Mulino ga en annen versjon av møtet, og sa at han ikke oppfattet noen trussel fra Rubio om at Trump ville ta tilbake kontrollen over kanalen.
– Jeg følte ikke at det var noen reell trussel mot avtalen og dens gyldighet, sa Mulino til pressen etter møtet.
Trump selv uttalte søndag at «vi kommer til å ta den tilbake, eller så kommer noe veldig kraftfullt til å skje».
Les også: Trump hevder kinesiske soldater drifter Panamakanalen
Rubio og Trump har fokusert på at et Hongkong-basert selskap
driver havner ved begge ender av kanalen. De hevder dette utgjør en sikkerhetstrussel for USA.Mulino avviste at Kina kontrollerer kanalen – men sa at Panama likevel vil gjennomføre en gransking av det Hongkong-baserte selskapets virksomhet.
Det er ikke første gang en utenriksminister fra USA truer Panama og Kina. I 2018 advarte daværende utenriksminister Mike Pompeo om dette.
– Vi har ikke noe imot at Kina konkurrerer i verden. Det ønsker vi velkommen. Vi har et problem med at statseide selskaper dukker opp på en måte som ikke er åpent, ikke er markedsdrevet og ikke har som mål å hjelpe folket i Panama, men derimot den kinesiske staten, sa Pompeo ifølge DN.
Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), sier at Trumps Panama-retorikk er et tegn på USAs sviktende rolle som verdens handelsmotor. Han forteller at de to havnene på hver side av Panama-kanalen har vært eid av dette selskapet helt siden 1997, og at det før Trumps første presidentperiode var lite diskusjon omkring dette eierskapet.
– Dette er hovedsakelig en endring i USAs politikk og et signal om at de ser at de er i ferd med å bli utkonkurrert på en del områder. Du ser at Trump bruker Kina-argumentet også når han snakker om Grønland, selv om Kina bare har en bitte liten tilstedeværelse der, sier han til VG.
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Les også: Trump, Grønland – og bakom spøker Kina
Panamakanalen ble bygget av USA tidlig på 1900-tallet og overført til Panama i 1999. Trump har kalt overføringen en «forferdelig feil».
Samtidig med at USAs utenriksminister besøkte Panama i helgen, var det store protester mot ham og president Donald Trump. Det ble blant annet satt fyr på plakater med bilder av Rubio i naziuniform – en mulig referanse til Elon Musks nazihilsen i januar:
At Kina har innflytelse over Panama-kanalen er feil, mener Benedicte Bull, professor ved Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo.
Les også: «Trumps USA» vil bli dobbelt så stort
– Panamakanalen er styrt av en delvis selvstendig autoritet, som har formell uavhengighet også overfor Panama. Det har vært avtalt helt siden 1977 at kanalen skal være politisk uavhengig, sier hun til VG.
Professor
Kina har likevel en viss innflytelse i Panama, sier hun.
– De har investert mye i Panama, i ulike prosjekter, som de to havnene på hver side av kanalen, og i frihandelsområdet i Panama, hvor det er mange kinesiske bedrifter. Men de har ingen kontroll over kanalen.
Hun tror USAs hissige ordbruk mot Panama handler dels om økonomi, dels om militære hensyn. Hun forteller at Kina er den viktigste handelspartneren til de fleste landene i Sør-Amerika. Dette liker USA dårlig.
– Trump sier at USA skal ta kanalen tilbake. Men gårsdagens møte mellom USAs utenriksminister og presidenten i Panama handlet om at Panama skulle redusere samarbeidet med Kina, at Panama skal bidra til å stoppe innvandring til USA, og at USAs marine skal ha en viss forrang gjennom kanalen. Og det har de fått.
Slik Danmark er en av USAs tetteste europeiske allierte, er Panama en av deres tettest søramerikanske allierte. Dette gjør at flere synes USAs Panama-krangel er gåtefull.
– Ingen stat har vært så lydig overfor USA som Panama. Så jeg tror de klør seg litt i hodet over hva USA egentlig vil. USA trenger ikke bruke militære muskler for å få det som de vil i Panama, sier Bull.