USA og Russland stemte sammen i FN: – Må gi og ta

Mandag var det tre år siden Russland invaderte Ukraina. Samme dag stemte USA og Russland sammen to ganger i FN – først i hovedforsamlingen og så i sikkerhetsrådet.

I sikkerhetsrådet støttet Russland et amerikansk forslag som tar til orde for en rask slutt på krigen, men uten å nevne Russlands aggresjon.

– Det betyr at når stormaktene finner sammen og kommer til enighet fungerer FN-systemet bedre. Det er positivt for å styrke den internasjonale rettsorden som også småstatene er avhengige av.

IKKE OVERRASKET: Professor Tormod Heier er ikke overrasket over at USA og Russland nå har funnet sammen i FN. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Det sier professorer Tormod Heier ved Stabsskolen til TV 2. Han peker imidlertid på at stormaktene har nasjonalkonservative verdier som ligger til grunn for kompromisset. 

– Disse nasjonalkonservative ideologiene som ligger til grunn for enigheten, bryter med det liberale verdigrunnlaget som europeerne står for. 

– Må gi og ta

Det var ti stemmer for det amerikanske forslaget og ingen stemmer mot. Fem land avsto fra å stemme: Danmark, Frankrike, Hellas, Slovenia og Storbritannia.

– De stemte heller ikke for, og er nokså avmålte. Det betyr at det er en akseptabel, men ikke optimal, løsning sett med europeiske øyne fordi Russland ikke blir nevnt som en aggressor, sier Heier.

ENIGHET: Da FNs sikkerhetsråd for første gang klarte å enes om en resolusjon om krigen i Ukraina, vedtok de et amerikansk forslag, der verken Russland som den aggressive part eller russisk tilbaketrekking er nevnt. Foto: David Dee Delgado / Reuters / NTB

Resolusjonen som ble vedtatt, har fått tittelen «Veien mot fred». Den inneholder heller ikke noe krav om russisk tilbaketrekking, bare en rask slutt på krigen.

Heier ser på resolusjonen som en del av veien mot fred i Ukraina.

– Det er et steg nærmere en fredsslutning i Europa, som også er i europeiske interesser. Det skjer gjennom kompromisser, og man må gi og ta.

– Nå har russerne fått en del med å ikke bli kalt en aggressor og de får beholde de ukrainske territoriene som de har okkupert. Det er også mest realistisk i lys av styrkeforholdene i Donbas.

– Må bruke makt

Mandagens vedtak er første gang FNs mektigste organ har klart å enes om et vedtak om krigen i Ukraina. Likevel er ikke Heier overrasket.

– Så lenge denne krigen pågår i Europa vil den fortsette å ta liv av mange ukrainere, være en økonomisk belastning for USA, og slite på de amerikanske ammunisjon- og luftvernslagrene.

– Når europeerne ikke klarer å holde fred på eget kontinent, er det grunn til å anta at den eneste som klarer å få partene til bordet må bruke makten den har for å få det til, og da vil fredsslutningen være et kompromiss.

Heier peker samtidig på at USA har gitt flere innrømmelser til Russland enn det Europa er bekvemme med, og at ideologien til Trump-administrasjonen harmonerer med Russland.

– Sånn sett har de funnet hverandre i de pågående fredsforhandlingene. Så har vi til gode å se hvilke tvangsmidler USA vil sette opp mot Ukraina. Jeg tror ikke USA er villig til å gi fra seg hele Ukraina, men full russisk kontroll, er ikke sannsynlig.