1 month ago
25
Ett av fire barn i Norge har brukt smertestillende tabletter i løpet av den siste uken.
Det viser rapporten Ungdata junior 2024, som er landsdekkende undersøkelse som gjennomføres blant elever på 5. til 7. trinn.
– Det er veldig mange, og det er helt klart noe vi voksne må ta på alvor, sier Tale Maria Krohn Engvik.
Hun er tidligere helsesykepleier og best kjent for Snapchat-kontoen «Helsesista», der hun snakker med barn og unge om små og store temaer.
– Vi voksne må undre oss over hvorfor det er slik og spørre oss selv om hvorfor barna våre har behov for en «quick fix», mener Engvik.
– Vi er redde
Helsedirektoratet har sett at bruken av smertestillende blant barn og unge har økt over tid.
– Vi er bekymret for at mange bruker smertestillende hyppig – særlig når barn og unge i utgangspunktet ikke skal ha smerter og vondter og behov for smertelindring.
Det sier Jakob Linhave, som er avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.
– Vi er redde for at terskelen for å ty til legemidler er lav, sier han.
Ifølge Ungdata junior-rapporten er det flere jenter enn gutter har brukt smertestillende, noe som blant annet kan henge sammen med menstruasjonssmerter.
Men Helsedirektoratet ser også at mange barn og unge bruker smertestillende mot plager legemidlene ikke virker mot.
Linhave mener at dette tyder på at barn bruker smertestillende som en «enkel» løsning på ulike problemer.
– Det antyder altså at smertestillende brukes for ofte og av feil årsak, og vi er redd for at barn og unge tar med seg holdninger til legemidler inn i voksenlivet.
Rapporten ble først omtalt av KK.
Kan være årsaken
I disse dager er mange barn tilbake på skolebenken etter sommerferien.
Dette er en særlig sårbar tid for barn og unge, forteller Engvik, som blir kontaktet av mange som føler seg overveldet.
– De forteller at de føler på mye stress, angst og uro nå som skolen har begynt. Dagene er lange, det er mye folk og de føler at det er mye de skal mestre. Da er det kanskje lett å ta en tablett i håp om at det skal ta vekk de vonde følelsene.
Hun har forståelse for at barn kan ty til en slik løsning selv om det ikke vil hjelpe på problemet.
– Hvis man er skikkelig lei seg for noe kan man kjenne smerter fysisk i kroppen. Som for eksempel ved kjærlighetssorg eller etter en krangel med en venn, kan det gjøre vondt i brystet og være vanskelig å puste.
Helsedirektoratet er også kjent med at en viss andel barn bruker smertestillende mot vonde følelser og plager som bør løses på andre måter.
– Vi kan heller ikke utelukke at en del barn og unge sover dårlig og har mange stressfaktorer i livet – som kan gi helt reelle kroppslige smerter, sier Linhave.
Han er derfor opptatt av å advare om at feil bruk av smertestillende kan få alvorlige konsekvenser.
Flere overdoser
Ved behov for smertestillende er Paracetamol ofte førstevalget, mener Helsedirektoratet.
Så lenge du følger anbefalt dosering etter alder, som er oppgitt i pakningsvedlegget, er bruken forbundet med få bivirkninger.
Langvarig bruk og høye doser derimot, kan få alvorlige følger som kronisk hodepine og leverskader.
Det har også vært en kraftig økning av barn og unge som tar overdose på smertestillende tabletter.
– Flere sykehus har meldt om et urovekkende høyt antall innleggelser etter overdose med paracetamol. Overdosering innebærer betydelig risiko for leverpåvirkning eller leverskade, sier Linhave.
Ansvarliggjør voksne
Det barna kanskje egentlig trenger i stedet for en pille, er noen å snakke med, mener Engvik.
– De trenger noen som er med dem i de vonde følelsene, en klem eller bare noen å gjøre noe hyggelig sammen med, sier hun.
Selv om det høres simpelt ut, mener Engvik at det ikke alltid er like enkelt å få til i praksis.
– Ofte er tidspresset så stort på de voksne at de ikke har tid til å snakke skikkelig med barna. I stedet tyr de til å kjappe løsninger, som å gi en tablett eller finne en praktisk løsning på problemet.
I realiteten kan det bare gjør vondt verre, mener Engvik.
– Barna blir gående med ting inne i seg og føler seg veldig alene, også får de det bare mer vanskelig.
Kommer med oppfordring
Linhave minner foreldre om at man kan gi god omsorg uten å være kjapp med å tilby smertestillende.
– Som forelder har man et medansvar for gode holdninger til legemidler – og legemidler skal brukes med varsomhet og ved behov – og kun til det som står i pakningsvedlegget, sier han.
Engvik mener en annen viktig oppfordring til foreldre er å ta seg tid til å snakke med barna sine om hvordan de egentlig har det.
– Det er det nok en del barn som savner, sier hun.
I tillegg mener hun det er viktig at barna lærer at livet også er vanskelig til tider – og at det er helt normalt å kjenne på vonde følelser.
– Selv om det er ubehagelig, føler jeg at jeg lærer mye om meg selv når jeg er lei meg. Dessuten får det meg til å sette mer pris på periodene når jeg er glad.
– Mye kunne vært løst
Selv om det kan være vanskelig, mener Engvik at det er viktig at barn og unge tør å snakke med noen om de vonde følelsene.
Dersom det er vanskelig å si ordene høyt, mener hun en god teknikk kan være å skrive ned følelsene sine på en lapp eller tekstmelding.
– I tillegg må vi alle øve oss på å bli bedre å på å si hva vi har behov for. Om det er en klem, noen å snakke med eller litt alenetid.
Generelt mener hun at det kan være tøft å vokse opp som barn i dagens samfunn. Flere får spiseforstyrrelser, flere sliter med angst og flere trenger hjelp av spesialisthelsetjenesten.
– Mye kunne vært løst på et mye tidligere tidspunkt hvis vi pratet mer med barna og var der mer for dem. Voksenlaget rundt barna må bli større og sterkere.
English (US)