Historisk prisøkning: – Presses ut av markedet

Prisene på utleiemarkedet fortsetter å øke. 

I de fire største byene i Norge har utleieprisene steget med 1,8 prosent i tredje kvartal, viser dagsferske tall fra Eiendom Norge. 

I løpet av det siste året har utleieprisene steget med 7,4 prosent.

– Dette er den nest høyeste årsveksten vi har sett i leieprisenes historie. 

Det sier administrerende direktør Henning Lauridsen.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Henning Lauridsen i Eiendom Norge. Foto: Kristin Grønning / TV 2

– De nye tallene illustrerer den kraftige veksten vi har sett de siste to årene, sier han. 

Han frykter at leieprisene enda ikke har nådd toppen. 

Se hvor mye det koster å leie bolig i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger lenger ned i saken. 

Skal videre opp 

I Oslo må du i snitt betale opp mot 19.000 kroner i måneden for å leie en leilighet. 

I Bergen, som har hatt den aller største prisveksten hittil i år, må man ut med over 16.000 kroner i måneden, ifølge tall fra Eiendom Norge. 

STØRST VEKST: Bergen er den byen med høyest prisvekst på utleieboliger hittil i år. Der har prisene økt med 8,4 prosent. Foto: Frode Hoff / TV 2

– I de store byene er det minimal tilførsel av utleieboliger. Med dagens rentenivå og høye boligpriser er det ikke lønnsomt å leie ut, sier Lauridsen. 

– Dette er svært bekymringsfullt. Alt tyder på at prisene skal videre opp fremover. 

Lauridsen forteller at leieprisene begynte å stige kraftig i 2022. Siden da har leieprisene steget med hele 20,4 prosent nasjonalt. 

Blir presset ut 

Salg- og markedsdirektør i Utleiemegleren, Geir Skogheim, forteller at trykket har vært spesielt høyt i sommer. 

– Leieprisene er på et høyt nivå over hele landet. Det har roet seg litt nå i høst, som det pleier, men vi venter at både prisene og trykket skal videre opp til neste år, sier han. 

Skogheim forteller at høye priser og få utleieboliger rammer særlig to grupper.

– Vi ser at studenter og lavtlønnede i større grad blir presset ut av markedet. 

– Dette skyldes feilslått boligpolitikk over flere år. Ikke bare har prisene blitt presset opp, men unge, voksne med fast jobb har blitt presset ut på leiemarkedet, fordi denne gruppen ikke lenger får boliglån, sier Skogheim.

I sommer var det tydelig at flere syntes det var tøft å gå på visning, forteller han. 

– Vi opplevde at flere måtte takke nei til studieplass og jobb, fordi de rett og slett ikke fant et sted å bo. 

På sensommeren sluttet også flere av studentene å komme på visning, forteller Skogheim.

– Det ble rett og slett for dyrt for mange av dem. Utviklingen er alarmerende, og vår største bekymring er knyttet til markedet i Oslo, sier Skogheim. 

Varslet krise 

Lauridsen i Eiendom Norge tror at studenter og lavtlønnede i større grad kommer til å bli presset ut av leiemarkedet i fremtiden. 

Men han frykter også for enda en konsekvens som følge av de høye leieprisene. 

– I tillegg tror jeg vi kommer til å se at enda flere mennesker må bo i hver leiebolig. Vi ser allerede at boligene får flere soverom, spesielt i Oslo. 

Den fremste årsaken til prisøkningen i leiemarkedet er den høye boliglånsrenta. 

Likevel mener Lauridsen at store deler av krisen kunne vært unngått. 

– Dette er en varslet krise. De siste fire årene har det forsvunnet 8000 sekundærboliger bare i Oslo. Skattemessig er det ikke gunstig å eie sekundærbolig, og dette er noe av grunnen til krisen vi nå ser. 

– Både blå og rød regjering har ført en politikk som sørger for færre utleieboliger. Det har mange advart mot i mange år, og nå slår det til, sier han. 

– Ikke nok 

I regjeringens statsbudsjett for 2025 foreslår de å øke den skattefrie beløpsgrensen på utleieinntekter fra 10.000 til 15.000 kroner.

Forslaget gjelder leieinntekten på fritidsbolig og korttidsleie. 

Tiltaket er ikke nok til å lette på presset i leiemarkedet, mener Lauridsen. 

– Det er for lite skattelette til å påvirke det ordinære leiemarkedet. Den største utfordringen er definitivt renten og skattereglene for sekundærboliger, sier han. 

Heller ikke Skogheim er fornøyd med tiltakene i regjeringens nye statsbudsjett. 

– Vi ser på fremtiden med bekymring. I 2025 håper vi politikerne kommer på banen med en mer bærekraftig boligpolitikk, da den berører mange mennesker og fortjener handlekraft.

– Den norske boligmodellen er avhengig av et velfungerende leiemarked, sier Skogheim.