1 month ago
48
Slik svarer ekspertene om hvordan all uroen kan påvirke din lommebok.
Publisert 27.02.2025 18:21
Geopolitisk uro, frykt for finanskrise, handelskrig og at Norge havner utenfor EUs tollmur.
De dystre overskriftene i mediene denne uken har ført til økt aktivitet i grupper om personlig økonomi i sosiale medier.
«Satse på høyrentefond eller aksjefond fremover tro? Mye støy og uro nå», står det i et innlegg.
En annen spør om det best å fortsette å la pengene stå i globale indeksfond, eller å omplassere noe av det i en høyrentekonto for å minimere risikoen.
«Jeg vet mange råder til å la det stå i mange år og ha is i magen. Grunnen til at jeg spør er at jeg tenker at vi er i en spesielt usikker verdenssituasjon, og jeg vet ikke hva som er smart å gjøre».
Økt risiko for handelskrig
OK, det første først.
– Er det grunn til å være bekymret nå?
– Usikkerheten har økt betraktelig, så det er vanskelig å kunne gi trygge og gode svar på spørsmålene, sier Ola Honningdal Grytten.
Han er professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole i Bergen.
– Men det kan se ut som sannsynligheten for global handelskrig er relativt stor og økende, så litt bekymret kan man være, mener han.
TV 2 har spurt to eksperter om den urolige situasjonen bør få konsekvenser for hvordan nordmenn plasserer pengene sine. Dette kan skje på kort og lang sikt, mener de.
Søker informasjon
Investeringsplattformen Nordnet sier at tallene så langt ikke viser tegn til økt bekymring for sparepengene eller investeringene blant nordmenn.
– Likevel merker jeg at folk i større grad diskuterer porteføljene sine nå – for eksempel i Facebook-grupper, kommentarfelt, på Instagram og andre nettforum – enn de gjorde for noen måneder siden, sier spareøkonom Else Sundfør.
Hun har ikke inntrykk av at folk sparer mindre enn før, til tross for geopolitisk uro og et nyhetsbilde som endrer seg fra dag til dag.
– Det vi imidlertid ser er at kundene våre søker informasjon rundt hvorvidt de bør tenke noe annerledes rundt porteføljene sine, sier Sundfør.
Dette er trenden
Ifølge Nordnet sparer kundene deres mer i fond nå enn de gjorde i første kvartal i fjor.
– Det ser ut til at investorer skifter fra amerikanske aksjefond til fond med fokus på Europa, Norden og fremvoksende markeder. Med andre ord, de selger seg ut av amerikanske aksjefond og satser mer på andre regioner, sier Sundfør.
Når det gjelder aksjehandler, har aktivitetsnivået vært økende siden Donald Trump ble valgt til amerikansk president i høst.
– I januar og februar har handelen vært spesielt høy – både på grunn av all aktiviteten under Trumps innsettelse i januar og den pågående resultatsesongen, sier hun.
På kort sikt mener Grytten at høyere renter og usikkerhet knyttet til handel og økonomi kan påvirke børser i negativ retning. Samtidig kan høyere renter gi høyere avkastning på for eksempel sparing i bank, ifølge han.
– Derfor vil det ikke være merkelig om man ser en viss overgang fra børs til banksparing. Det kan alltid være lurt å spare litt forskjellige plasser, inkludert aksjefond som opererer med utenlandske aksjer, mener Grytten.
Ny finanskrise?
Mandag denne uken var økt bekymring for ny finanskrise temaet på Debatten hos NRK.
– Hva kan skje på lang sikt? Er det fare for en ny finanskrise?
– Det er lite trolig at høyere tollsatser i seg selv vil føre til en finanskrise, for det er banker og andre utlånsinstitusjoner for solide til, sier Grytten.
– Men med en global handelskrig er nok sannsynligheten for en finanskrise større, især for de banker og finansinstitusjoner som er eksponert mot internasjonal handel, mener han.
Tidligere i uken sa også Donald Trump at det er satt i gang en etterforskning av om at deler av USAs store utenlandsgjeld er basert på svindel.
– Trump har snakket frempå om å ikke innfri amerikanske statsobligasjoner, og det innebærer i tilfelle at USA misligholder sin gjeld og at de som har lånt til dem kan tape penger. Det kan eventuelt bidra til finanskrise, tror Grytten.
– Ingen grunn til panikk
Sundfør har forståelse for at den siste tidens store overskrifter, kan føre til økt uro for egen privatøkonomi og investeringer. Derfor ønsker hun også å berolige folk litt og dele to tanker:
– Selv om det skjer mye nå, betyr det ikke at verden går under med det samme. Hvis du har et langsiktig perspektiv og ikke trenger pengene dine med en gang, er det ingen grunn til panikk, sier hun.
I tillegg minner Sundfør om at økonomien og aksjemarkedet historisk sett har klart seg over tid – uansett hvem som er president.
– Når vi tar et skritt tilbake, ser vi at markedet ofte kommer seg gjennom perioder med uro, sier hun.
Grytten virker også til å puste med magen.
– Vi kommer nok fra det ganske bra her til lands. Vi produserer blant annet energi, som er mangelvare, og har en solid kapital i Oljefondet å gå på.
– I tillegg er ikke ting satt enda. Trump virker å ha som hensikt å gå heftig ut, så noe er nok forhandlingsutspill.
Slik bør du tenke
Sundfør mener at et av de vanligste investeringsrådene er like gjeldende i dag:
Hvordan du bør plassere pengene dine, avhenger av både din tidshorisont og risikovilje, sier hun.
– Planlegger du å investere over 20 år, kan du ofte tåle mer risiko. Har du en kortere investeringshorisont, for eksempel tre år, bør du vurdere mer konservative alternativer, sier hun.
Grytten er av samme oppfatning, og mener alt avhenger av hvor eksponert man er i utgangspunktet:
– Man bør alltid tenke langsiktig. Svært risikable investeringer som spareobjekt ville jeg vært forsiktig med.
Samtidig kan man «snu på flisa» og se det som en mulighet til å gjøre gode kjøp, mener Sundfør.
– På alle andre områder i livet liker vi å kjøpe ting på tilbud, men i aksjemarkedet har mange vanskelig for å tenke på samme måte, sier hun.
Hvilken risiko er du villig til å ta?
Sparepengene dine er trygge i den grad de er plassert i sikre investeringer, sier Sundfør og viser til:
- I den ene enden av skalaen har du sparekonto, hvor risikoen er nær null og pengene dine er svært trygge.
- I den andre enden finner du høyrisikoinvesteringer som for eksempel «memecoins», der risikoen anses som svært høy, og pengene dine er langt mer utsatt.
- Generelt sett varierer risikoen med hvilken aktivaklasse du investerer i, og forventet avkastning henger ofte sammen med denne risikoen.
- Under tidligere finanskriser har small-cap aksjer, sektorspesifikke aksjer – for eksempel innen teknologi, energi og finans – høyrenteobligasjoner og eiendom ofte blir hardt rammet, ifølge Sunfør.
- Samtidig har det som er ansett som «tryggere havner» som statsobligasjoner og gull trukket til seg investorer, noe som har bidratt til å redusere tapene i andre deler av porteføljen.
Dette gjør spareøkonom selv
Sunfør sier at hun sparer jevnlig i fond og aksjer hver måned, men setter også av en kontantbuffer i tilfelle markedet faller kraftig.
– Målet er å alltid ha en viss kontantbeholdning tilgjengelig for å kunne utnytte gode kjøpsmuligheter. Utfordringen er at dette er det ingen som klarer å spå – meg selv inkludert, sier hun.
Med en lang tidshorisont, for eksempel ti år eller mer, tenker hun at:
– Jeg vil nok bare sitte rolig i båten, investere som vanlig og benytte gode kjøpsmuligheter når de oppstår.
English (US)