Ungdomskriminalitet løses ikke med strengere straffer

Det er forståelig at folk blir urolige når de leser om økende kriminalitet blant unge, men vi skylder både samfunnet og ungdommene å spørre: Hva virker faktisk?

Riksrevisjonens rapport om barne- og ungdomskriminalitet fra 2025 er tydelig: systemet svikter lenge før straffesporet i det hele tatt trer inn. Riksrevisjonens ferske rapport slår fast at det er forebyggingsapparatet som har sviktet – ikke straffereaksjonene.

Vi vet at ungdom som havner i fengsel – særlig sammen med voksne – får høyere tilbakefallsrate og større sjanse for å bli fastlåst i kriminalitet. Likevel ble 55 mindreårige i 2024 plassert i voksenfengsler, i strid med FNs barnekonvensjon. Det er ikke «tough on crime», det er systemsvikt. Juridisk ekspert og ungdomsadvokat Cecilia Dinardi kaller i Aftenposten det å låse inne ungdom «som å slukke en skogbrann med bensin».

Venstres sosialliberale verdier handler om å ta ansvar for de som faller utenfor og gi dem muligheter slik at de kan delta i samfunnet. Ja, unge lovbrytere skal møte konsekvenser, men ikke som voksne – og ikke i et system som forverrer fremtidsutsiktene deres.

Hva bør gjøres nå?

1. Styrke forebygging og lokalt samarbeid. Barnevern, skole, politi, fritidstilbud og kommunale og statlige tjenester må samarbeide – ikke bare i krise, men planlagt kontinuerlig samarbeid, gjerne med nasjonale retningslinjer.

2. Rask og tydelig respons på lovbrudd gir en konsekvens ungdom i større grad kan forholde seg til. Da må etterforskning, påtalemyndighet og domstolsapparatet ha de ressursene som kreves for å gi de konsekvensene.

3. Investere i stabile tiltak med dokumentert effekt, ikke midlertidige pilotprosjekter.   Støtt de ideelle og frivillige som skaper plass til de ungdommene som ikke finner plass andre steder i samfunnet vårt.

4. Kontinuitet og tillit i hjelpesystemet. Gi politiet de ressursene de trenger over tid for å drive forebyggende arbeid ute der barn og unge oppholder seg. Bruk Konfliktrådet når barn og unge gjør lovbrudd. Gjør mer av det vi vet har effekt, styrk multisystemisk terapi og familiebaserte programmer slik at familiene kan stå sterkere i de utfordrende situasjonene de står i.

Dette er tiltak som virker forebyggende og rehabiliterende. Å investere i disse er ikke naivt – det er samfunnsøkonomisk fornuftig og menneskelig riktig i motsetning til Høyre og Frp sine populistiske utspill med hardere straffer og om å «bure dem inne».

Vi må ikke la debatten om ungdomskriminalitet reduseres til et spørsmål om straff. Det handler om hvilke verdier vi som samfunn bygger politikken vår på: Frykt eller fellesskap? Straff eller forebygging? Innafor eller utafor?

Jeg ønsker meg et varmere og mer inkluderende samfunn og Venstre sin politikk på dette samt mange andre områder er grunnen til at jeg stemmer Venstre.