Ull skal ikke vaskes på 90, og skal iallfall ikke i tørke­trommelen

Ull er tull.

Foto: Shutterstock

Han hadde noen store tabber på kontoen, det skulle han være den første til å innrømme. Eller, den andre, for å være helt nøyaktig. Kånå var den første.

Han kunne jo ikke nekte de gangene han hadde hevet ulltøy sammen med 90-vasken. Det var feil på alle mulige måter. 

Feil temperatur, feil vaskemiddel, feil program på vaskemaskinen, feil person. 

Likevel var han ikke sikker på om han hadde blitt oppdaget hvis han hadde identifisert og luket ut ulldriden før rundene i tørketrommelen.

Det var tørketrommelen som var den største synderen. Etter ham, selvsagt. 

Han kunne jo ikke nekte når hun visste at det ikke var hun som hadde satt i gang vasken, og den hjemmestrikkede kjolen til en 15-åring plutselig passet fint til en 2-åring. 

Og det var det han hadde sagt. Så fint. Arveklær, bare på et annet trinn enn før. Jo, men nå er den tovet, hadde hun svart. Fortsatt ull, hadde han kontret.

Han hadde ikke lov til å vaske ull. Han visste jo det, og hun visste at han visste. Han hadde heller ikke lov hvis han var det minste i tvil. 

Men i dagens samfunn var det ikke lett å vite hva som var ull. Før var ullklær tjukke og stikkete. Nå holdt det ikke engang med kvalifisert gjetting.

Og det var da, når han sa det, at hun alltid svarte at han måtte lese på lappen. Noe som var ren hersketeknikk. De lappene kunne ikke tydes uten laboratorieutstyr. 

Og det var på grunn av alt dette at han hadde følt en viss oppstemthet da han, på en herlig solværsdag, fant en ullpysjamas i 90-vasken, på vei til tørketrommelen.

Ikke bare fordi han hadde reddet den fra varmesjokket.

Men han visste jo at det ikke var ham. Det måtte bare være en annen person i verden som kunne ha gjort det. Kånå. Av alle i verden.

Hva hadde skjedd? Demens? En ufattelig sorterteringsfeil? Slag?

Nei, det hadde ikke vært bevisst. Den måtte ha hengt til tørk og falt ned på 90-vasken, var svaret. 

Men hvordan hadde den havnet inn i selve vaskemaskinen, på hele 90 grader?

Det spørsmålet hang lenge i luften, der i sofaen. Så lenge at han kunne hente sjampanjen imens.

Jo, det var en menneskelig feil. Var nok det. Kunne ikke være noe annet. Rett og slett en glipp. Rett og slett.

Rett og slett.