Turister er særlig sårbare i katastrofer

De utforsket ørkenterreng, daler, kløfter og bratte fjellandskap. De tok en kort stopp nær Kanab, - " lille Hollywood" - for å beundre de små kolibriene som flakket rundt, og ta en kort spasertur i det vakre landskapet.

Himmelen var overskyet, men ikke nok til at de ante noen forestående fare. Men i løpet av sekunder tok været en dramatisk vending og ble til en voldsom tordenstorm. Vinden ble så sterk at de strevde med å løpe tilbake til leiebilen. De bestemte seg for å dra tilbake til motellet, uvitende om omfanget av uværet som nettopp hadde startet. Da de kjørte gjennom en smal dal, mottok de en flash-melding på mobiltelefonen som advarte om risikoen for plutselig og voldsom flom.

I løpet av minutter innså de alvoret i situasjonen. Vannet hadde steget raskt så veien var ikke lenger synlig, og de kunne ikke lenger se den bratte fjellveggen på siden av veien i det tette regnet. Uten mulighet til å snu eller stoppe trygt, tok familien den risikable avgjørelsen om å fortsette svært langsomt ved å følge veien langs pinner og markører som stakk opp av vannet. Til slutt kom de til et høyere område hvor de kunne parkere og søke ly.

Denne historien fra virkeligheten viser hvor lite kjent de var med lokale farer, og illustrerer hvor sårbare turister kan være i et fremmed land. Til tross for at advarselen var tydelig på engelsk, hadde de ikke tatt inn over seg de mulige konsekvensene eller de nødvendige tiltakene å ta. Sårbare grupper som eldre, syke, mennesker med forskjellige sensoriske og motoriske funksjonsnedsettelser, har blitt systematisk identifisert, definert og blitt en del av nødberedskapsplanene. Men hva med turistene?

Det er mange tilfeller av ulykker som involverer turister i katastrofer som tsunami, flom, jordskjelv, jord- eller snøskred. Turister er kjent for å ta sjanser, enten bevisst ved å prøve ekstremsport eller andre spennende opplevelser som en del av ferieopplevelsen, eller ved å være uoppmerksom på lokale farer. Ofte kjenner de ikke det lokale språket godt nok til å forstå alvoret i advarsler. I vår konferanseartikkel “Tourists as a Vulnerable Group in Emergency Management: An Air Raid and Shelter Scenario” argumenterer vi for at turister er en sårbar gruppe i katastrofer. Åpningshistorien vår illustrerer dette, med språkbarrierer, manglende lokalkunnskap, og betydelig redusert sikt for å kjøre i sikkerhet.

I løpet av de siste fem årene har vi forsket på situasjonsbetingede funksjonsnedsettelser eller hindringer som kan oppstå i katastrofesituasjoner, utløst av forskjellige omstendigheter som påvirker en persons evne til å sanse, bevege seg, og tenke klart og rasjonelt, og ikke minst til å forstå en situasjon man står i og forutsi hvordan den vil utvikle seg videre. Disse hindringene kan opptre verbalt, som når man ikke klarer å kommunisere ens egen lokasjon eller alvoret i situasjonen på grunn av språkbarrierer eller kaotiske, røykfylte og støvete omgivelser. Man kan hindres i å bevege seg raskt fordi man må bære bagasje eller barn, og kan vanskeliggjøre en smidig evakuering. Det kan oppstå som utfordringer med å forstå informasjon presentert i lokale medier, eller at man på grunn av stress i situasjonen mister kritisk sans og blir offer for feilinformasjon.

Når man utsettes for en katastrofesituasjon er det høy risiko for feil beslutninger forårsaket av misforståelser som er vanlige blant turister, og manglende erfaring med lokale og ukjente katastrofescenarier. Det er en del typiske feilslutninger som kan få turister til å undervurdere risikoer og unnlate å forberede seg tilstrekkelig. En slik er optimisme, hvor man undervurderer sannsynligheten for en katastrofe, som fører til at man forsømmer risikoreduserende tiltak. "Det er usannsynlig at det skjer med meg." En beslektet feilslutning er forenkling, hvor man fokuserer på bare en side av risikobildet. Den lave sannsynligheten for at en hendelse inntreffer kan føre til at man ignorerer de mulige konsekvensene. Dette kan føre til falsk trygghet. "Hvis det skjer, vil skaden være minimal, så jeg tar sjansen."

Vårt hovedbudskap her er å stille spørsmål ved hvordan katastrofesituasjoner skal håndteres i internasjonal turisme. Vi kjenner til Tourist Emergency Response Network organisert av Verdens Turistorganisasjon som vil bli aktivert for regionale og globale nødsituasjoner, og det nye internasjonale regelverket fra FN for beskyttelse av turister. Men det er fortsatt begrenset oppmerksomhet på lokale farer som bare lokale nødberedskapsaktører kjenner til i detalj, og ressursene som skal til for å beskytte turister under katastrofer. Dette er et interessant område for videre forskning og samarbeid med turistorganisasjoner og beredskapsaktører.