– Vi kan unnslippe bomber, men ikke de skyhøye prisene, sier Abdalkarim Ghattas til TV 2.
Hundretusener av palestinere på Gazastripen har verken jobb eller inntekt. Matprisene skyter i været, og nødhjelpen når ofte ikke frem.
For mange oppleves prisnivået nesten like vanskelig å leve med som trusselen om å bli bombet.
– Hver dag i Gaza er en kamp for å overleve. Vi føler oss heldige siden vi ikke har blitt truffet av bomber, men vi må likevel leve midt i kaoset med skyhøye priser, forteller Abdalkarim Ghattas i en videosamtale med TV 2.
Abdalkarim Ghattas har levd midt i krigen i over ett år. Det han forteller gir innsikt i hvor vanskelig hverdagen er for palestinerne på Gazastripen.
Før krigen var alt annerledes. Abdalkarim Ghattas var ferdig utdannet i India, kom hjem til Gaza, fikk jobb i IT-bransjen, kjøpte hus og giftet seg.
Alt var på stell. Etter kort tid kunne familien glede seg over sitt første barn.
Så kom krigen, og huset hans ble bombet.
Familien ble fordrevet fra Gaza by til Deir al-Balah, hvor resten av familien bor.
Nå sliter han, i likhet med alle andre palestinere, med svært høye priser.
Spikeren i kista
Ifølge Elhasan Bakr, som er økonomisk analytiker fra Gaza, har de store prisendringene ført til en prisstigning på mellom 300 og 2000 prosent for ulike produkter, skriver Al Jazeera.
– Krigen har vært nok en spiker i kista for Gazas økonomi, sier Bakr.
Palestinske Abdalkarim Ghattas kan underbygge det Bakr forteller.
– Vi trenger rent vann, mat og elektrisitet. Prisene er uoverkommelige. Vi kan unnslippe bomber, men ikke de skyhøye prisene, sier 28-åringen.
Nødhjelp når ikke fram
Ghatta har ikke mottatt nødhjelp på to måneder. Det gjør at de må skaffe seg det nødvendige for å overleve på andre måter.
– Prisene skyter i været. Jeg har null inntekt, hvordan kan jeg kjøpe det jeg trenger? spør han.
Ghattas gir eksempler på noen prisøkninger:
- En flaske vann kostet tidligere tre kroner - nå koster den ni kroner.
- En kartong med egg som før kostet 41 kroner, koster nå 146 kroner.
- En kilo tomat som før kostet ni kroner, har nå økt til 117 kroner per kilo.
- En kilo potet pleide å koste fem kroner, men nå koster den 146 kroner.
For Ghattas var det verst da datteren ble født i november 2023. Han hadde verken babyklær å ta på henne, eller rent vann å drikke.
– Jeg var desperat etter å finne klær til datteren min. Jeg spurte folk på gaten: «Jeg har fått et barn, har dere babyklær?» Jeg fikk ingenting. Så skrev jeg i Facebook-grupper om noen hadde brukte klær. Der fikk vi litt, forteller Ghattas.
– Selger nødhjelp
Skyhøye priser gjør at folk blir tvunget til å selge nødhjelp til tross for at de trenger det selv, ifølge Ghattas. Svartebørshandel har tatt over for vanlig handel.
Ghattas sier den katastrofale situasjonen gjør at folk finner nye måter å overleve på, og en av dem er å bytte ut varer med noe annet andre har.
– Det kan gå lang tid uten at man får noe nødhjelp, og plutselig får man mye nødhjelp på samme tid. Vi har ikke kjøleskap, og maten kan bli ødelagt eller risikerer å gå ut på dato. Da selger man resten, eller deler med noen andre i bytte mot noe annet, forteller Ghattas og forsetter:
– For eksempel rent vann. En som trenger akutt medisin kan selge vannet til noen andre, for å få råd til å kjøpe den medisinen.
Ghattas sier at folk blir tvunget til å selge matvarer som koster mer penger for å få råd til å kjøpe andre ting.
– Rødt kjøtt og kylling er kjempedyrt. Rødt kjøtt koster omtrent 60 dollar. Vennen min som ikke har spist kylling på mange måneder, fikk kylling i nødhjelpen. Det koster mer enn 20 dollar. I stedet for å spise det, solgte han det videre, fordi da fikk han råd til flere måltider.
Mister pengene
Nå lever Abdalkarim Ghattas av donasjoner, i likhet med de fleste andre.
Å ta ut penger fra banken har også blitt dyrt i Gaza. Det er innført skyhøye gebyrer.
– Hvis jeg for eksempel har 100 dollar på kontoen min som jeg vil ta ut, taper jeg 20 prosent av dem, forklarer han.
Derfor brukes ordninger knyttet til svartebørshandel. De overfører penger til en person, og får kontanter i retur.
Forbyr hjelpeorganisasjon
Ifølge Palestinian Central Bureau of Statistics har forbrukerprisindeksen på Gazastripen økt kraftig med 283 prosent siden oktober 2023 og frem til slutten av september 2024, som følge av den pågående krigen.
Samtidig vedtok flertallet i det israelske parlamentet nylig en lov som forbyr UNRWA fra å operere i Israel og de israelskokkuperte områdene fra neste år.
Mange sier avgjørelsen vil skape en enda mer katastrofal situasjon for palestinerne.
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier at det ikke finnes andre organisasjoner som kan erstatte arbeidet til UNRWA.
– Dette er en svart dag for Midtøsten, og for muligheten for å få til en langsiktig løsning for palestinerne, sier han til TV 2.
Også generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, sier avgjørelsen er svært alvorlig for situasjonen i Midtøsten.
– Dette er et helt ekstremt angrep på den gjenværende livslinjen til den forpinte sivilbefolkningen i Gaza og på Vestbredden.
– Katastrofalt
Abdalkarim Ghattas sier avgjørelsen er uakseptabel.
– Dessverre virker dette som et påskudd for å eliminere rollen til UNRWA og slette rettighetene til flyktninger fullstendig, avslutter han.
Avslutningsvis legger han til at lidelsene i Nord-Gaza er mye mer enn de opplever i sør.
– Situasjonen er helt katastrofal i nord. Vi tenker på dem hver dag, og håper at krigen tar slutt så snart som mulig, sier han.