9 hours ago
3
Tobakksgiganter, kryptokonger og teknologikjemper er blant dem som skal betale moroa.
Bilder av gravemaskiner som river deler av Det hvite hus i Washington har fått overskrifter over hele verden.
Den nåværende beboeren der, president Donald Trump, får bygget en ny ballsal som skal huse nesten tusen mennesker til for eksempel store banketter. Trump snakker med stolthet om det han kaller sin «nye, store, vakre» ballsal og mener at amerikanske myndigheter i 150 år har manglet en slik mulighet til å ha store mottakelser i Det hvite hus.
Ballsalen er litt større enn en fotballbane, og skal koste omtrent 300 millioner dollar, som tilsvarer nesten tre milliarder kroner.
Trump har lovt at han ikke skal bruke skattebetalernes penger, og det er her muligheten ligger for bestikkelser og korrupsjon.
For det er flere av USAs største og mest kontroversielle selskaper og milliardærer som betaler for rivingen og byggingen av den legendariske østfløyen. Donasjonene er selvfølgelig fradragsberettigede.
Blant de tyngste giverne er tobakksgiganten Philip Morris, som nå heter Altria Group, og som blant annet selger Marlboro-sigaretter. En annen tobakksprodusent, Reynolds American med Camel, bidrar også. Tobakksreklame er i det vesentlige forbudt også i USA.
Kasinofamilien Adelsons Family Foundation er en annen tung giver – familien hører til Trumps største politiske støttespillere.
«Sukkerkongen» Jose «Pepe» Fanjul bidrar også. Biden-administrasjonen forbød i sin tid å deres selskap å eksportere sukker til USA, fordi det var påstander om tvangsarbeid. Under Trump ble dette forbudet brått opphevet.
Kryptomilliardærene spytter også i kassa for byggingen. Blant dem er Winklevoss-tvillingene, som grunnla kryptobørsen Gemini. Oljemagnaten Harald G. Hamm, finansmannen Stephen A. Schwarzman, minnebrikkeprodusenter og underholdningsselskaper som Hard Rock International og Comcast (Universal Pictures) er også blant giverne.
Caterpillar, som har vært omdiskutert i Norge i forbindelse med Gaza-krigen, leverer gravemaskiner til det amerikanske militæret og er blant dem som bidrar. Storleverandør til Forsvaret er også Lockheed Martin.
Teknologikjemper som Amazon, Apple, Google (gjennom morselskapet Alphabet), Meta og Microsoft står også på listen.
aJa, lett!bNei, aldri!cKanskje.
Donald Trump har uttalt at han personlig vil betale for en del av prosjektet, men det er ikke sagt noe om nøyaktig hvor mye. Alle de 37 giverne ble hedret under en middag i Det hvite hus nylig.
De vil nok gjerne ha noe igjen for sin giverglede. «Selskapene som gir pengene, gjør det åpenbart for å oppnå velvilje hos regjeringen og for å promotere merkevaren sin overfor føderale tjenestemenn», sier Richard Painter, professor i selskapsrett og tidligere sjef for etikk i George W. Bush-administrasjonen mellom 2005 og 2007.
Han er ikke alene om å kritisere finansieringen av prosjektet. Det er bekymring for at selskaper og privatpersoner som donerer til Trumps hjertesak nå, forventer å få noe tilbake fra presidenten senere. I så fall er det, ifølge Painter, ren bestikkelse.
Men Donald Trump er en president som ikke en gang prøver å skjule samrøret mellom politikk og næringsliv. Om giverne får tilgang til presidenten, kan det i seg selv gi dem fordeler.
Det pussige er at byggingen starter samtidig som statsapparatet er nedstengt, og offentlig ansatte derfor ikke får lønningene sine. Om tiden noen gang er inne for å bygge en slik ballsal, er det neppe nå.
Trumps byggeprosjekt på Det hvite hus er langtfra uproblematisk. Nok en gang viser Trump at han først og fremst er en forretningsmann – med et tvilsomt moralsk kompass.
Han er flere ganger beskyldt for interessekonflikter, og like mange ganger har han avvist dette. Anklagene gjelder for eksempel Elon Musks periode som minister, og det faktum at Trump-familien har tjent store penger på kryptovaluta.
Dette skiller denne presidentperioden fra den forrige: Det er en sammenblanding av penger og politikk på et nytt nivå.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US) ·