Det ligger an til færre rentekutt i år enn varslet. Utspillene fra USAs president om handelskrig og Nato er noe av det som bidrar, ifølge økonomer.

Publisert 11.03.2025 00:57
Norges Bank har lenge varslet at det trolig ville bli rundt tre rentekutt i år, og at det første ville komme nå i slutten av mars.
Hvert rentekutt betyr tusenvis av kroner spart for nordmenn med lån, og flere banker har allerede tjuvstartet.
Det har imidlertid skjedd mye siden siden forrige rentemøte i januar.
Mandag ble det klart at prisveksten har vært på 3,6 prosent de siste tolv månedene.
Det er langt høyere enn Norges Banks prognose på 2,6 prosent, og flere banker mener nå at rentekuttet i mars trolig blir utsatt.
I tillegg til inflasjonstallene er det en annen joker som kan påvirke rentebanen i Norge fremover, ifølge økonomer TV 2 har snakket med.
Straffetoll og opprusting
Siden forrige rentemøte har USAs president Donald Trump blant annet varslet en straffetoll på 25 prosent for EU, i tillegg til ytterligere toll mot Kina, Mexico og Canada.
Trumps uttalelsene om Ukraina og Nato har også gitt fart til en massiv opprusting i Europa.
– Det er helt klart noe som trekker renteutsiktene opp, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til TV 2.

Han trekker spesielt frem at Tyskland, som lenge har gått i bresjen for forsiktig pengebruk, nå skal åpne slusene og bruke milliarder på å styrke militæret og infrastruktur.
– Grovt regnet så er fort snakk om å bruke rundt 1 prosent av hele BNP i Eurosonen hvert år. Det er mye penger, og da stiger rentene. Det trekker også opp renteforventningene i Norge, sier sjeføkonomen.
På den andre siden har renteforventningene i USA faktisk gått ned. Én av årsakene er det Elon Musk-ledede effektiviseringsorganet Doge, som har sparket mange tusen offentlige ansatte, forklarer han.
– Det er ganske store og kaotiske nedskjæringer innenfor offentlig sektor, og markedet spår at den amerikanske veksten vil bli rammet av det som skjer der nå, sier Gonsholt Hov.
Det er uansett rentene i Europa som har størst effekt på Norge, ifølge sjeføkonomen.
Bidrar til prispress
Nordea Markets har lenge hatt en forsiktig prognose om bare to rentekutt i 2025. Nå ligger det mer an til at det blir ett eller ingen i det hele tatt, ifølge makro- og valutastrateg Sara Midtgaard.
– Det er inflasjonen i februar som er «game-changeren», men økte tollsatser på import og opprusting styrker troen vår på at det ikke blir så mange kutt, sier hun til TV 2.
En av hovedårsakene til at Nordea tror renten kan forbli høy, er at råvareprisene er i ferd med å øke globalt. Der spiller også tollsatsene fra USA inn.
– Vi så at prisen på for eksempel aluminium og stål gikk opp allerede før Trump innførte tollen på 10 prosent mot Kina. Vi ser tendenser til at bedrifter hamstrer råvarer, noe som bidrar til prispress, og det er nok delvis i forbindelse med tollfrykten, sier Midtgaard.

Det tar ofte flere måneder før vareprisvekst i utlandet påvirker inflasjon i Norge. Midtgaard tror derfor at den importerte inflasjonen vil øke i månedene fremover.
– Akkurat nå er importert prisvekst lavere enn to prosent, men det kan endres. Det kan presse kjerneinflasjonen opp eller holde den høyere enn tre prosent, sier hun.
Begrenser handlingsrommet
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets trekker også frem at opprustingen i Europa kan bidra med å holde styringsrenten oppe:
– Det er med på å begrense handlingsrommet for Norges Bank i forhold til antall kutt som kan gjennomføres uten at det får utslag i form av en svak krone, sier hun til TV 2.
Når det gjelder den varslede handelskrigen med USA, mener sjeføkonomen at det kan få blandede konsekvenser.
– Tollmurene er noe negativt i seg selv, men vi tror at det er andre effekter som veier mot dem. Det er forventet at investeringene i Europa stiger en god del fremover, sier Haugland.

Noe annet som peket mot at rentekuttene kan bli utsatt, er at det er lite arbeidsledighet i Norge, og at lønnveksten har vært større enn ventet, ifølge sjeføkonomen.
– Sånt sett haster det i hvert fall ikke med å kutte renten raskt, sier hun.
Etter at inflasjonstallene ble publisert mandag har også DNB justert prognosene sine. De tror nå at Norges Bank dropper det første rentekuttet i mars, men at det blir kutt i september og desember.
Den prognosen regner også med hvilke konsekvenser en eventuell handelskrig med USA kan få, forteller Haugland.
– Samtidig baserer jo den rentevurderingen seg på at det vi tror skal skje faktisk inntreffer, sier hun.
Løpende vurderinger
At Trump utgjør et usikkerhetsmoment, er Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken enig i.
– Verden har blitt helt forandret på noen uker, så når det gjelder prognoser så må man starte litt fra begynnelsen. Samtidig er det ikke sånn at USA styrer alt, sier han.
Handelsbanken holder seg foreløpig til at det blir rentekutt i mars. At det blir noen flere etter det i 2025, er Gonsholt Hov tvilende til.
– Det er såpass mange nyheter å forholde seg til, så vi må ta vurderingene løpende, sier han til TV 2.