Trekkfugler på feil kurs: – Høysesong for sjeldne arter

Fuglene trekker sørover og flyr ofte halve jorda rundt for å komme seg unna vinteren i nord.

Det er imidlertid ikke alle trekkfuglene som finner veien frem på første forsøk.

– Det dukker jevnlig opp arter fra Sørøst Europa og Sibir langs Norskekysten.

Det sier naturvernrådgiver i BirdLife Norge Martin Eggen.

Eggen har selv sett både hauksanger og steppehauk som kun er sjeldne gjester her til lands.

Det er flere faktorer som påvirker fuglene sin navigasjon, forklarer Eggen.

Lys, lyd lukt, temperatur og fuktighet er blant sensorene som fuglene navigerer etter.

– Fuglene navigerer på mange måter. De fleste treffer godt, men det trekker millionvis av fugler fra nord til sør hver høst og da kommer noen ut av kurs blant annet på grunn av vær.

Sjeldent besøk

Reidar Berg er en av flere som gjorde en sjelden observasjon i Steigen i Nordland.

Berg har vært interessert i fugler fra barnsbein av og på lørdag fikk han en stor overraskelse.

– Plutselig ser jeg en gul fugl. Hva i all verden er det der? Er det mulig? Jeg hadde tilfeldigvis kamerat mitt i nærheten og fikk knipset et bilde før han forsvant like fort.

Det Berg fikk se utenfor vinduet var en pirol.

– Det synes jeg var veldig gøy.

Eggen forteller at det er en veldig sjelden og flott fugl.

Men det er ikke uvanlig å gjøre slike observasjoner på denne tiden av året.

– Det er mange sjeldne fugler som dukker opp på denne tiden av året og derfor er det mange ivrige fugletittere ute. Pirol er en av artene som vi går og håper på å se.

Den gule fuglen var virkelig på feil plass. Den overvintrer nemlig vanligvis i tropisk Afrika, ifølge Eggen. Den er mest utbredt i det meste av Mellom- og Sør-Europa og østover til India.

Hvilke arter og hvor store flokker som kommer til Norge kan fortelle mye om hvordan klimaet utvikler seg. Det kan naturfotografene være viktige for å dokumentere.

– Stort mangfold av arter

– Det å være med og bidra til at kunnskapsbasen blir større, er også en viktig del av det vi holder på med.

Det sier naturfotograf John Stenersen, som oppdaterer sine artsobservasjoner flittig.

Stenersen kjøpte hus på Røst i Lofoten for et par år siden for å tilbringe høsten der.

– Jeg syns denne tida her er helt fantastisk fordi man veit aldri hva som kommer. Og det gjør det veldig spennende.

Øya ytterst i havgapet blir om høsten et mekka for trekkfugler som havner på feil kurs.

Med bare litt feil innstilte kompass, havner de nemlig før eller siden på kysten.

– Hvis de kommer ut på kysten i Nord-Norge og begynner å følge kysten sørover, så vil Lofoten virke nesten som en stor trakt, som blir smalere og smalere, og til slutt kommer de ut i Lofotodden til Røst.

I år har Stenersen sett blant annet fugleartene gulbrynsanger og sitronsanger. Begge hekker i Sibir.

I tillegg har han sett fuglen rosentrær.

– Den opptrer ganske regelmessig i Norge, men kun noen få eksemplarer i året. Av og til har vi vært så heldige at vi har hatt voksne fugler. De er veldig vakre.

I år var det en ungfugl som hadde slått seg sammen med en stærflokk.

Flere arter kommer til å trekke nordover

Aae forklarer at flere trekkfugler vil komme til Norge for å hekke i årene som kommer.

– Det er mange arter som profitterer på varmere klima. Vår bekymring ligger i de artene som ikke har noe sted å være til slutt, sier Aae og legger til:

– Den største utfordringen vil være for artene som har Norge som sørgrense. Til slutt kommer ikke artene lenger nord eller opp. Nordpolen eller høyfjellet er neste og de artene som må ha det kaldt, kommer til å dø ut.

– Egretthegre er blant artene som vil komme som hekkefugl i løpet av få år. Nå hekker den i Sverige, Danmark, Finland og England. Det har den ikke gjort før. Det er rett og slett fordi de flytter nordgrensa si fordi det blir bedre livsbetingelser.

Men det er ikke nødvendigvis bare fordi fuglene roter at de kommer ut av kurs. Det kan nemlig også være en måte å få spredd gener på.

– Det er om å gjøre og spre flokkene utover slik at man har stor genetisk variasjon og geografisk spredning. Da får du en mer robust art.

Ved utbrudd av for eksempel fugleinfluensa er det en fordel om populasjonen er spredt over et større område, forteller Aae.