Trebarnsmor Renate (39): – Må søke om hjelp til alt

– Jeg må søke om hjelp til alt, sier alenemor Renate Alyda Setsaa-Sandeide til VG.

Onsdag forrige uke kom Nav med nye tall som viser at personer som mottok sosialhjelp Økonomisk støtte fra staten til personer som ikke har nok inntekt til å dekke nødvendige utgifter.økte med 15 prosent fra 2023 til 2024.

Gruppen personer som forsørger barn og som mottar sosialhjelp, har økt med 14 prosent i samme periode.

Har ikke råd til buffer

Setsaa-Sandeide har hovedomsorgen for tre barn og leier en leilighet i Bodø sentrum. Uten sosialstønaden ville det ikke gått rundt, forteller hun.

– Hvis vaskemaskinen ryker, må jeg søke om å få ekstra stønad. Det samme med tannlegen. Jeg kan ikke legge av penger for å få en buffer. Det er umulig for meg. Derfor må jeg søke om hjelp til alt.

Setsaa-Sandeide mottar uføretrygd En ytelse fra staten til personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.på omtrent 28.200 kroner i måneden, etter skatt. Med sosialstønaden hun får i tillegg, har familien på fire omtrent 40.000 kroner i månedsbudsjett, viser et vedtak VG har sett.

Alenemoren anslår at hun mottar mellom 10 og 12.000 kroner i sosialhjelp i snitt.

– Det betyr at Nav mener at jeg går 10- 12.000 kroner i minus, sier hun.

Den onde sirkelen

Leiligheten koster 16.000 kroner å leie i måneden, ifølge en faktura VG har sett. I tillegg har trebarnsmoren alle de andre «vanlige» utgiftene:

Bil, strøm, forsikringer, SFO, klær til barna, telefonregninger og internett.

– Det er aldri noe ekstra. Det er sinnssyke matpriser nå. Jeg lager ikke middag hver dag, sier hun.

– Hvordan er det å ha det sånn?

– Jeg har et ønske om at det skal skje et mirakel, for å være helt ærlig. Jeg skulle ønske jeg vant i Lotto. Men man må ha råd til å tippe Lotto, sier trebarnsmoren.

Hun mener man blir fanget i en ond spiral av å ha dårlig råd.

– Jeg har ikke råd til å kjøpe mobiltelefoner til barna, for eksempel. Så de må jeg kjøpe på avbetaling.

Med en avbetalingsløsning slipper hun å betale den høye engangssummen for telefonen. Men løsningen er likevel dyrere fordi de månedlige beløpene er høyere som følge av renter.

– Så baller det på seg, sier hun.

DYRT: Mobiltelefoner er vanskelig å få kjøpt uten en nedbetalingsavtale, forteller trebarnsmoren. Foto: Privat

Trekkes i stønader

Trebarnsmoren sier systemet gjør det vanskelig å spare penger og komme ovenpå økonomisk, for eksempel fordi hun blir trukket for sosialstønad når det er halv skatt i desember.

Hun får heller ikke utbetalt feriepenger. Får hun igjen på skatten, blir hun trukket i sosialstønad, forteller hun.

I sum sitter hun derfor ikke igjen med så mye mer de månedene «vanlige» lønnsmottagere får inn ekstra penger på konto.

Samtidig er Setsaa-Sandeide takknemlig for ordningene som finnes i Norge.

– Vi kan få klippekort på svømmehallen av kommunen. Og barna får gratis fritidsaktiviteter, sånn at mine barn får gjøre det samme som vennene sine. Det er veldig positivt.

– Hadde det ikke vært for Nav, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Det ville ikke gått rundt, sier hun.

VG har vært i kontakt med faren til de mindreårige barna om denne saken, som er innforstått med saken.

KJEMPET FOR SYKELØNN: Mimir Kristjánsson demonstrerte for å beholde sykelønnen utenfor NHOs årskonferanse i Spektrum tidlig i januar. Foto: Helge Mikalsen / VG

Mimir Kristjánsson (Rødt) i Stortingets Arbeids- og sosialkomité mener Renate Setsaa-Sandeides situasjon er ganske beskrivende for utviklingen.

– Stadig flere må jo søke sosialhjelp på toppen av en ytelse de allerede får fra Nav. Dermed blir sosialhjelpen nærmest et permanent trygdetilskudd måned etter måned, sier Kristjánsson til VG.

Han synes også det er et tegn i tiden at media og den offentlige samtalen ikke preges av fattigdom – mens fattigdommen fortsatt øker.

– Det var jo nasjonal oppstandelse over matkøene. Nå godtar flere at stadig flere lever i fattigdom, beskriver Rødt-politikeren på Stortinget.

– Fastlåst situasjon

Hans viktigste grep er å øke satsene på arbeidsavklaringspenger En ytelse fra Nav til personer som trenger hjelp til å komme tilbake i arbeid etter sykdom eller skade.(AAP), barnetrygd og faste trygdeytelser.

– Da ville staten brukt litt mer penger, men de fattige kommunene ville spart tilsvarende. Og Nav ville spart tusenvis av timer på skjemavelde og kontroll. Så kan sosialhjelp brukes på det den var ment for – å hjelpe folk som hverken har lønn eller trygd i kortere perioder, foreslår Rødt-Mimir.

<-Thale Skybak

Seksjonsleder for kunnskap og politikk i Redd Barna

Redd Barna peker på at mange foreldre – som Renate i Bodø – er i en fastlåst økonomisk situasjon.

– Dyrtid og økte levekostnader har ført til at familier kutter ned på mat, strøm og helsebehandling. Mange sosialhjelpsmottagere mottar allerede offentlige stønader, men disse er for lave til å dekke barnas grunnleggende behov. Vi ser konsekvensene for barna hver dag. Dette er også et barnerettighetsspørsmål, sier Thale Skybak, seksjonsleder for kunnskap og nasjonal politikk i Redd Barna.

«Skjult fattigdom»

Tirsdag sa arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte til VG at familier som tidligere akkurat har klart seg, nå er blant dem som må søke ekstra hjelp. Også han viser til økte levekostnader.

NAV-SJEF: Hans Christian Holte. Foto: Paul S. Amundsen / VG

– Vårt mål er at vi skal finne løsninger for dem som trenger det mest, sier Holte til VG.

De ser også en økning i sosialhjelpsmottagere med barn.

– Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og delta i skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Det er særlig viktig å ivareta barn og unge i sårbare familier, sier han.

<-Arild Hermstad

Partileder MDG

Arild Hermstad, partileder i MDG, mener økningen i sosialhjelp viser «en enorm, skjult fattigdom i Norge.»

– Regjeringen har økt barnetrygden og sosialhjelpssatsene noe, og økte inntekter slår inn i fattigdomsstatistikken. Men det disse tallene ikke viser, er de enorme utgiftsøkningene mange har hatt, som gjør at i realiteten lever enormt mange under fattigdomsgrensen.