Tre sykdommer kan koste staten 100 milliarder

1 month ago 43



For første gang har norske helseøkonomer undersøkt hvor store helseutgifter Norge vil ha i fremtiden. Ett tall skaper bekymring.

 Frode Sunde / TV 2
HELSEUTGIFTER: Økende helseutgifter krever flere ressurser og bedre løsninger i fremtiden. Foto: Frode Sunde / TV 2

Publisert 25.02.2025 08:00

Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på helsevesenet. 

I årene som kommer er det ventet at dette tallet bare vil øke og øke. 

– Vi ser at det blir en kraftig vekst i helseutgiftene fremover, sier Jonas Minet Kinge.

Han er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved FHI. 

 Mathias Moen / TV 2
FORBEREDT: Forsker Jonas Minet Kinge håper en fersk rapport kan gjøre Norge bedre forberedt på fremtidens utgifter. Foto: Mathias Moen / TV 2

Sammen med et team av forskere har Kinge sett på hvilke sykdommer som vil koste Norge mest i fremtiden. 

Noen sykdommer skiller seg tydelig ut. 

– Det understreker hvor viktig det er å jobbe med gode løsninger, sier Kinge. 

Har én ting til felles

Forskerne har laget en modell for å se hvordan 116 ulike sykdommer vil utvikle seg i årene som kommer. 

Ut ifra dette har de gjort beregninger på hvilke sykdommer som vil ha den største økningen i utgifter fra 2022 til 2050.

Øverst på lista ligger demens, hjerneslag og diabetes. 

– Vi ser at det primært er sykdommer knyttet til aldring, sier Kinge. 

Bare for demens vil kostnaden øke med over 55 milliarder kroner fra 2022 til 2050. 

Norge bruker i dag mellom 10 og 11 prosent av BNP på helsetjenester. Dersom man fortsetter i samme tempo som nå kan dette øke til hele 17 prosent innen 2050. 

– Det er viktig at folk ser hvor mye ressurser det er snakk om. Vi er avhengige av at vi som samfunn bruker disse ressursene på best mulig måte, sier Kinge. 

Peker på tre viktige felt

Et viktig tiltak for å få utgiftene ned er forebygging av alvorlig sykdom. 

I et tenkt scenario undersøkte forskerne hva som ville skjedd dersom alle nordmenn blant annet hadde sluttet å røyke, blitt normalvektige og spist sunt. 

– Da synker utgiftene til for eksempel diabetes kraftig. Samtidig ser vi at mange også vil leve lenger, noe som igjen øker risikoen for andre sykdommer, sier Kinge. 

 Mathias Moen / TV 2
FLERE FAKTORER: Det er en rekke ulike faktorer som kan avgjøre hvor høye helsekostnader Norge får i fremtiden. Foto: Mathias Moen / TV 2

Han mener det er tre felt som er viktige for utviklingen av helseutgifter fremover; Boliger, teknologi og helsepersonell. 

– Hvilken politikk man velger på disse tre feltene vil få stor betydning, sier Kinge. 

– Skremmende

Nasjonalforeningen for folkehelsen er ikke overrasket over at demens troner øverst på listen. 

–  Vi vet allerede at demens er den dyreste sykdommen for helsevesenet. Vi vet også at antallet som får demens vil dobles de neste tiårene, sier generalsekretær Bo Gleditsch. 

 Anne Elisabeth Næss
BEKYMRET: Generalsekretæren er bekymret for at mange kommuner ikke er forberedt på den store økningen demenspasienter. Foto: Anne Elisabeth Næss

Hvis man i tillegg legger til kostnader knyttet til produksjonstap, sykdomsbyrde og belastning på pårørende, er Gleditsch bekymret for at summen vil bli enda høyere. 

– Er Norge forberedt på denne økningen? 

– Det er dessverre lite som tyder på det, hvilket er litt skremmende i en velferdsstat som vår, sier Gleditsch. 

Foreningen mener det trengs økt kompetanse, flere sykehjemsplasser, bedre velferdsteknologi og mer forebygging. 

– To tanker i hodet

Helse- og omsorgsdepartementet mener på sin side at Norge er forberedt på fremtidens helsekostnader. 

– Vi har en sterk velferdsstat med høy tillit, og de aller fleste nordmenn er i arbeid. Det gjør det mulig å møte økende kostnader, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng. 

 Marie Grensbråten Lorvik / TV 2
VERDENS BESTE: Bekeng mener Norge har en av verdens beste helsetjenester, og vil jobbe for å forsterke, fornye og forbedre dagens ordning. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

Samtidig vil en aldrende befolkning legge press på både økonomiske ressurser og personell. 

–  Økonomi er ikke det mest utfordrende, men snarere mangel på folk. Vi må sikre at vi har tilstrekkelig helsepersonell til å møte fremtidens behov, sier Bekeng. 

Han mener det er viktig å satse mer på folkehelse. 

– Vi må ha to tanker i hodet. Vi må både forberede helsetjenesten, og vi må forebygge bedre, sier Bekeng. 

Read Entire Article