3 weeks ago
17
Klokken nærmer seg 16.
Tommy Myran er litt stiv etter å ha tilbrakt mesteparten av dagen i bilsetet som omreisende selger.
Hjemme i stuen på Kjelsås i Oslo fisker han frem fasiten på mobilen.
Skrittelleren viser 984 skritt – mindre enn en tidel av målet.
Han ler og ser litt oppgitt ut på samme tid.
– 9000 skritt igjen, ja. En kommentar til det er vel unødvendig, sier Myran.
Selv om den dårlige samvittigheten gnager litt, er han sliten og planter seg godt ned i sofaen foran TV.
– Jeg sitter nok for mye her og ser på serier. Den fella tror jeg mange andre havner i også. Jeg blir litt flau over at jeg er så slapp, men jeg må være ærlig.
Det lave energinivået til Myran er sikkert litt selvforskyldt – men det kan også ha en annen viktig forklaring.
Nå vil han sette sin lit til at en ny, norsk studie vil gi flere svar.
Stor kontrast
Da Myran var ung, manglet det ikke på treningsglede.
– Jeg gledet meg til trening hver dag, drev med karate og hadde det veldig gøy sammen med treningskompisene. Fellesskapet var veldig motiverende.
Men så ballet livet på seg. Han var i militæret, stiftet familie og ble seriøs i jobben. Dét ble viktigere enn å sette av tid til trening.
– Plutselig har det gått så lang tid og dørstokkmila har blitt så høy, at man sliter med å komme i gang igjen. Og da sitter man her da, mens årene går.
Konsekvensen blir han ofte påmint om i hverdagen.
– Jeg blir lett andpusten og fort sliten. Å gå i trapper hvis heisen står for eksempel, burde jo være mulig uten å svette og pese, men melkesyren kommer veldig fort.
Han har vært «støttemedlem» på diverse treningssentre, og prøvde på et tidspunkt også å ta opp igjen karaten.
Det nyinnkjøpte karatebeltet er vesentlig lengre enn det gamle.
– Hvis man skal måle forfallet, så er det snakk om cirka 40 centimeter.
Det mangler egentlig ikke på vilje, men på motivasjon. Frem til nå.
«En spesiell studie»
I begynnelsen av august ramlet Myran over en utlysning i lokalavisen som vekket interesse.
Norges idrettshøgskole søkte deltakere i hans alder, som ikke har trent noe særlig det siste året, til en «spesiell studie».
Under studien får deltakerne et omfattende treningsprogram med personlig trener og oppfølging av lege.
I tillegg får halvparten testosterontilskudd. Det er aldri før blitt gitt til deltakere i et treningsprosjekt i Norge, ifølge forskerne.
Myran bestemte seg for å søke.
– Jeg hadde jo aldri trodd at jeg i en alder av 56 år skulle begynne med doping, sier han og ler.
– Kan vekke reaksjoner
Stipendiat Daniel Tømmerbakke sitter blant avanserte treningsapparater i et laboratorium på Norges idrettshøgskole (NIH).
Han forteller at den nye studien allerede har vekket reaksjoner.
– Prosjektet er i en gråsone mellom medisin og optimalisering. Det er veldig interessant, men også litt kontroversielt.
Tømmerbakke forklarer at studien har som formål å undersøke to hovedspørsmål:
- Har musklene våre et «minne» om tidligere testosteronbruk?
- Og kan det gi bedre treningseffekt senere i livet?
En tidligere studie gir håp. Den viste at mus som hadde fått testosterontilskudd kunne oppnå betydelig raskere muskelvekst ved senere trening.
– Dette tyder på at kortvarig bruk av testosteron kan ha mer langvarig effekt på musklene våre enn det vi har visst, selv lenge etter at testosteronet er ute av kroppen, sier Tømmerbakke.
Studien er en forlengelse av annen NIH-forskning som viste at tidligere trente muskler vokser raskere og øker styrken mer enn utrente muskler.
Så, hvorfor er dette så interessant?
Det er det særlig to årsaker til, mener Tømmerbakke.
– Bedre livskvalitet
For det første kan studien få betydning for dopingreglene i idretten.
Om musklene våre faktisk har en slik hukommelsesmekanisme, kan kortvarig bruk av doping fremme prestasjon lenge etter middelet er ute av kroppen.
– Hvis det stemmer, så kan det bli brukt som et argument for å gjøre dopingreglene for utestengelse i idretten strengere enn de er i dag.
For det andre kan det være godt nytt for en stor pasientgruppe.
Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Med alderen kan nivåene synke, som kan føre til flere uheldige konsekvenser.
Menn med lavt testosteron kan føle seg slitne, trette og ha lav sexlyst, ifølge Norsk Helseinformatikk.
I tillegg øker risikoen for tap av muskel- og beinmasse.
– Å motvirke dette tapet og opprettholde styrken lenger, er viktig for en sunn alderdom. Forhåpentligvis vil studien gi oss ny kunnskap, som kan være med på å bedre livskvaliteten til menn, sier Tømmerbakke.
Heng på.
– Endelig gjør vi noe sånt
Når Kjetil Høye får høre om studien, bobler han over av engasjement.
– Jeg har bare sett studieoppsettet, men jeg må bare si «wow, endelig gjør vi noe sånt».
Høye har tidligere viet mye av yrkeslivet sitt som forsker og allmennlege på å fordype seg i hvordan lave testosteronnivåer påvirker menn.
– Lave testosteronnivåer er en skjult mannesykdom. Mange rammes av dette, men det snakkes ikke så mye om. Det har også vært mye negativitet rundt testosteron i Norge, så derfor har vi nesten ikke noe forskning på det.
Derfor ønsker han studien velkommen.
– Testosterontilskudd kan gi menn mer overskudd. Det er rett og slett «drive-hormonet» i kroppen, som gir mer energi, øker arbeidskapasiteten og gir folk et bedre liv.
– Ser du noen svakheter ved studien?
– Jeg tror det er viktig at vi nå kommer på banen og får studert testosteron i en klinisk studie, så vi lærer mye mer om hvordan vi kan bruke det riktig.
Doping?
I Norge er testosteronbehandling kun anbefalt pasienter med lave nivåer.
I studien rekrutterer de i stedet menn med normale nivåer.
– At vi vil gi testosteron til deltakerne som egentlig ikke har behov for det, er litt kontroversielt, sier Tømmerbakke.
– Er dette egentlig doping?
– Ofte når man hører om testosteron, så tenker veldig mange på doping, men det er også en viktig medisin for mange. Så har det blitt misbrukt, ettersom det kan gi en rekke helsefordeler, sier Tømmerbakke.
Han mener testosterontilskuddet som gis i studien skiller seg fra ulovlig doping på flere måter.
Deltakerne får hormonet i kontrollerte former og i langt lavere doser. I tillegg er ikke formålet å gi deltakerne et konkurransefortrinn.
– Hensikten med studien er å se om det bedrer styrke, muskelvekst og funksjonalitet, som igjen kan bedre livskvaliteten til deltakerne som er med.
Selv om bruk av testosteron kan gi bivirkninger, fastholder Tømmerbakke at det er trygt å delta.
– Testosteron kan gi negative helseeffekter, men vi har minimert risikoen så mye som mulig. Under kontrollerte former, forskrevet av lege, så vil vi ikke se de samme bivirkningene.
Håper på varig endring
For at Tommy Myran skal kvalifisere seg som deltaker i studien, må han først bestå flere tester.
Han håper på et ja, så han slipper å få mer kjeft på den årlige helsesjekken hos fastlegen. I tillegg tror han at det kan gjøre mye for selvfølelsen.
– Når jeg ser meg i speilet og ser på vekta, så tenker jeg jo «søren, hvorfor måtte det bli sånn», sier han.
56-åringen viser til at det er mye snakk om kroppspress blant unge, men mener at det også gjelder for eldre menn.
– I sosiale medier er det fullt av veltrente 50-60-åringer med grått hår og sixpack. Man skal ikke undervurdere effekten av å kunne se seg selv i speilet og være litt mer fornøyd med seg selv. Et bedre selvbilde vil nok gjøre at energien også baller på.
Målet er en varig livsstilsendring, som vil bedre livskvaliteten hans.
– Kanskje det gamle karatebeltet plutselig passer igjen. Forhåpentligvis må jeg ut og kjøpe noen nye klær. Det er dyrtid, men den kostnaden tar jeg med glede.
English (US)