1 month ago
39
Røde Kors melder om konstant behov for mer blod. Likevel blir Romina Torgersen-Pérez, som ikke er født i Norge, nektet å bidra.
Publisert 12.10.2024 13:00
Romina Torgersen-Pérez er født i Chile i Sør-Amerika, men har bodd i Norge siden hun var ti måneder gammel.
I dag jobber hun som sosionom og kan gjøre alt andre nordmenn også kan, bortsett fra én ting: Hun får ikke lov til å gi blod.
– Det føles diskriminerende, sier Torgersen-Pérez.
Det er ikke klart nøyaktig hvor mange som er aktive blodgivere i Norge i dag, men det vi vet er at mangelen er stor.
– Årlig er det cirka 15-20.000 blodgivere som av ulike årsaker, blant annet alder eller sykdom, melder seg av som blodgiver, sier Camilla Rodø seniorrådgiver i Blodprogrammet i Røde Kors.
Behovet er altså stort. Likevel er det strenge kriterier som må følges for at folk får lov til å gi blod.
Noen av kriteriene handler om hvor du er født.
Blir avvist
I flere år har Torgersen-Pérez båret på et stort ønske om å hjelpe andre. Derfor meldte hun seg som blodgiver gjennom en registrering på nett, men da ble hun raskt avvist.
– Jeg fikk en telefon fra blodbanken etter registreringen, om at jeg ikke kan gi blod, uten noen videre utdyping annet enn at jeg er født utenfor EØS.
– Det var for to år siden, og jeg sitter fortsatt igjen med mange spørsmål etter den samtalen, sier Torgersen-Pérez.
Fordi hun er født i Chile blir hun automatisk nektet å gi blod av Blodbanken i Kristiansand (SSHF).
Dette er fordi personer som er født i Sør-Amerika kan ha blitt eksponert for parasitten Trypanosoma cruzi (T. cruzi), som forårsaker Chagas-sykdom.
Dette er Chagas sykdom:
Chagas sykdom forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi og forekommer særlig i Latin-Amerika. Smitte skjer vanligvis i barneårene, men de fleste utvikler ikke symptomer i den første fasen. Etter en slumreperiode på flere tiår kan Chagas sykdom gi alvorlige komplikasjoner.
Det er beregnet at minst 10.000 mennesker dør av Chagas sykdom hvert år. Det er ikke veldig lenge siden dette tallet var fem ganger høyere.
Det anslås også at omtrent 6-7 millioner mennesker er kronisk infisert med parasitten, og sykdommen er en av de største årsakene til hjertesykdom i Sør-Amerika.
Mer enn 300.000 infiserte pasienter lever utenfor områder der smitten finnes, hovedsakelig i USA og Europa. Noen få tilfeller blant innvandrere fra utsatte områder er oppdaget i Norge.
I Norge er smitte via blodoverføring eller organdonasjon svært usannsynlig på grunn av strenge kontrolltiltak.
Kilde og mer info: NHI.no
– Regelverket er utdatert
Parasitten kan leve i kroppen i mange tiår uten å gi symptomer, men den kan overføres med blod og gi alvorlig sykdom hos mottakeren.
Torgersen-Pérez mener likevel at reglene om å avvise folk født i andre land fra å gi blod, ikke lenger samsvarer med verden i dag.
– Norge har langt flere minoriteter nå enn for 20 år siden. Dette regelverket er utdatert og burde fornyes for å reflektere samfunnet vårt som er i endring.
– Det er kjempeviktig og betryggende at det finnes kriterier, slik at man kan være sikker på at mottakeren ikke blir syk. Det er veldig bra, men det må være innenfor rimelige rammer og faglig skjønn, legger hun til.
Og eksperten er enig.
Du kan ikke gi blod hvis du:
1. Ikke er frisk.
2. Er under 18 år, eller over 65 år.
3. Veier under 50 kg.
4. Bruker medikamenter fast. Mulige unntak er p-piller, noen blodtrykksmedisiner, allergimedisiner og midler mot lavt stoffskifte.
5. Har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, alvorlige allergiske reaksjoner eller kreft.
6. Bruker eller har brukt narkotiske midler som sprøyter. Hvis du har hatt seksuell kontakt med en person som har bruk dette, får du minimum 6 mnd. karantene.
7. Har oppholdt deg i land der malaria har stor utbredelse i minst seks måneder.
8. Er født i Amerika sør for USA, har en mor født i disse landene eller fått blodoverføring i disse landene, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi.
9. Har oppholdt deg i over 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara.
10. Menn som har hatt sex med menn siste året.
11. Personer som har prostituert seg siste året.
I tillegg til kriteriene som er nevnt ovenfor finnes det mange andre kriterier som utelukker for blodgivning, enten permanent eller midlertidig.
Blodbanken gir ytterlige informasjon ved fremmøte eller du kan ta kontakt hvis du lurer på noe.
Les en fullstendig liste hos Røde Kors.
Har ventet i fem år
– Reglene har ikke blitt endret på mange år. Helsedirektoratet har sagt at nye regler er under godkjenning, men dette har vi nå ventet på siden 2019, sier Lise Sofie Nissen-Meyer, seksjonsleder i Blodbanken Oslo.
Hun mener det er uheldig at personer som er født i enkelte land ikke kan gi blod.
– Da regelen kom, hadde vi nok norske givere, testene var dårligere, og befolkningssammensetningen var annerledes. Nå følger vi bare reglene, selv om vi er uenige i noen av dem, sier hun.
I tillegg til regelverket til Helsedirektoratet forteller Nissen-Meyer at avgjørelsene om hvem som får gi blod også varierer fra blodbank til blodbank.
– I Oslo sender vi prøver på blant annet T. cruzi til Tromsø (UNN) for testing. Dersom blodbanken ikke kan utføre testen, kan de avslå blodgivere av sikkerhetshensyn, uten at det er diskriminering, sier Nissen-Meyer.
Tine Torsvik Steinsvåg, avdelingsoverlege i blodbanken SSHF, sykehuset som aviste Torgersen-Pérez, sier derimot at hovedårsaken til at de sjelden tester for T. cruzi ikke er økonomisk.
– Det er ikke kostnaden som er årsaken til at vi sjelden sender tester til UNN. Vår generelle holdning er at vi bør teste minst mulig, fordi risikoen for falskt positive eller inkonklusive tester er stor i en frisk giverbefolkning, sier hun.
Steinsvåg beklager også for hvordan informasjonen ble kommunisert til Torgersen-Pérez
Kommer ikke til å endres
Ingeborg Hagerup-Jenssen i Helsedirektoratet forteller at arbeidet med å revidere veilederen til blodforskriften forventes å bli publisert i slutten av 2024.
– Noe av det faglige innholdet blir oppdatert på bakgrunn av ny kunnskap. Det gjelder for eksempel noe av veiledningen om tappepauser fra blodgiving, sier Hagerup Jensen.
– Men når det gjelder anbefalingene om å utelukke blodgivere for å redusere risiko for overføring av Chagas-sykdom via blod, så vil disse være de samme som i dag også i revidert veileder, utdyper hun.
– Blodbanken og kvinnen vi har snakket med kaller regelverket gammeldags, hva tenker dere om det?
– Dette er ikke en «gammeldags» regel, og er begrunnet i risiko for overføring av Chagas-sykdom ved transfusjon. Blodbanken kan også velge å teste aktuelle givere for sykdommen for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere, svarer Hagerup-Jenssen.
English (US)