Her skulle det vært skog: – En klimabombe

1 month ago 22

Anders Krogh skuer utover landskapet. Det er tørr leire og gresslandskap så langt øye kan se. Ikke ett eneste tre.

– Man kunne kjøre timevis langs en vei i det som skulle være verdens våteste regnskog, sier han til TV 2.

– Det var rett og slett sjokkerende.

Vi har hørt det før. Regnskogen i Amazonas må reddes. Norge bruker svære pengesummer for å få det til.

Likevel ser det ut til å være forgjeves.

Nok en gang kommer det meldinger om en prekær situasjon i «verdens lunger».

– Det blir en klimabombe av episke dimensjoner, sier Krogh som, er seniorrådgiver i Regnskogfondet.

Brannene som herjer nå er de verste på over 20 år.

Til tross for det bekmørke bakteppet, så mener ekspertene at det finnes løsninger.

Klokka tikker

Det som skjer nå skal egentlig være umulig.

– En intakt regnskog, med et intakt regnskogsklima, kan i utgangspunktet ikke brenne, sier Krogh.

Men det skjer likevel.

Tiår med ukontrollert avskoging og global oppvarming fører til hyppigere og kraftigere tørkeperioder enn noensinne.

– Hvis vi avskoger så mye at Amazonas ikke produserer nok regn til å opprettholde seg selv, så vil vi nå et vippepunkt hvor den vil utslette seg selv på kort tid, sier Krogh før han legger til:

– Vi snakker om noen få tiår.

Han forklarer at forskere tror vippepunktet ligger ved omtrent 25-30 prosent avskoging.

Nå ligger tallet rundt 18 prosent.

Brente penger

Mektige lobbyorganisasjoner, penger og en lammet president.

Stikkordene kommer fra Torbjørn Haugaasen. Han er professor i tropisk økologi ved NMBU.

Allerede da han var ti år gammel samlet han inn penger for å redde regnskogen.

De siste årene har han vært på flere ekspedisjoner til avsidesliggende strøk i Amazonas, og funnet flere nye arter.

– Det er på en måte også trist, for da vet jeg at det er mange arter vi aldri har sett som blir borte i avskoginga og de brannene vi ser nå, sier Haugaasen.

Brasiliansk politikk preges av at president Lula da Silva ikke har flertall i kongressen i kampen mot avskoging. I tillegg jobber mektige lobbyorganisasjoner for det motsatte.

I sin forrige presidentperiode klarte han derimot å redusere avskogingen med hele 80 prosent.

– Man så at det var mulig, sier Haugaasen.

Krogh i Regnskogfondet understreker at den største avskogingen skjer ulovlig. Myndighetene har ikke nok ressurser til å passe på.

– Det er en stor utfordring for Brasil, og de trenger hjelp.

Klimakampen kan kapitulere

Halvparten av all karbon i verdens natur er bundet opp i regnskogen, forklarer Krogh.

Dersom Amazonas kollapser, vil det meste av dette slippes ut i atmosfæren.

– Da kan vi bare glemme å stoppe global oppvarming, sier han.

Klimaendringene i en verden uten regnskogen kommer på toppen av de umiddelbare konsekvensene avskogingen får for lokalbefolkningen.

Både i form av lavere vannstand i Amazonas-elven som produserer strøm, men og fordi skogen brødfør veldig mange mennesker.

– Det positive er at det er fullt mulig å gjøre noe med dette.

– Står bare på vilje

Krogh hevder Norges bidrag for å avhjelpe situasjonen i Amazonas er det viktigste staten gjør i kampen mot klimaendringene.

Den norske regnskogsatsingen ble opprettet i 2008. I 2024 økte regjeringen støtten til regnskogsatsingen med en milliard kroner, og har dermed i år bevilget over fire milliarder til arbeidet.

Satsingen skulle i utgangspunktet fortsette frem til 2030, men nå har regjeringen bestemt seg for å forlenge den frem til 2035, skriver regjeringen i en pressemelding.

Men dette er ikke nok, mener Krogh.

– Norge må bruke sin posisjon til å få med andre land for å en gang for alle klare å stoppe dette.

I tillegg forklarer Krogh at det er flere enkle grep som kan tas. Blant annet viser han til jordbruket i Brasil, der det er vanlig å fôre kveget med gress. I stedet kunne man gitt de kraftfor.

– Man hadde bare trengt 25 prosent av det samme landområdet man bruker i dag og produsert like mye kjøtt.

– Hvorfor gjør man ikke bare det da?

– Foreløpig så er det for enklest å bare hogge skog. Det blir ikke lagt nok krav på folk og heller ikke nok insentiver, sier Krogh og legger til:

– Det er full mulig, det står bare på vilje.

Read Entire Article