To søstre terrortiltalt: Ville verve venner til IS-kalifat

Begge Bærumssøstrene er tiltalt for deltagelse i terrorgruppen IS. De er blant annet tiltalt for å ha forsøkt å få flere kvinner i Norge til å reise til Syria.

I oktober er det 11 år siden to søstre fra Bærum dro til Syria. De ble etterlyst internasjonalt i 2017. I fjor kom de tilbake til Norge med sine tre barn. Kvinnene blir stilt for retten denne høsten. Foto: Interpol

I 2000 kom de fra Somalia til en oppvekst i Bærum. Som andre barn gikk de på skole, var opptatt med venner og fritidsaktiviteter.

Men en fredag ettermiddag kom ikke de to søstrene hjem. De hadde reist til Syria.

Der var terrororganisasjonen Den islamske stat (IS)Den islamske stat (IS)IS er en terrorgruppe som kjempet for en islamsk stat i Syria og Irak. Praktiserer en ekstrem tolkning av islam. Brøt med Al-Qaida i 2013. Proklamerte etableringen av islamsk kalifat i 2014, underla seg store landområder i Syria og Irak. I 2019 ble de bekjempet i Syria, men utgjør fortsatt en trussel. i full gang med å bygge sitt såkalte kalifatkalifatKalifat er en islamsk styreform hvor staten er ledet av en kalif. Sentralt i det opprinnelige begrepet: Kalifen spiller rollen som religiøs, politisk og militær leder. (Kilde: Store norske leksikon). Nå er begge søstrene tiltalt for deltagelse i IS.

Kvinnene på 26 og 30 år erkjenner ikke straffskyld, opplyser søstrenes forsvarere til Aftenposten.

Tiltalen er ikke helt lik for begge, men begge er tiltalt for at de:

• Reiste til IS-kontrollerte områder og giftet seg med en fremmedkriger som deltok i væpnede kamper.
• Var støttespiller for ektemannen ved å utføre husarbeid og ta vare på ham.
• Mottok bolig, helsehjelp og andre ytelser fra IS.
• Deltok på shariakurs.
• Forsøkte å få kvinner i Norge til å reise til Syria og gifte seg med en IS-mann.

– De forsøkte å få med venninner fra omgangskretsen i Norge til å reise til Syria og gifte seg med fremmedkrigere, sier statsadvokat Marit Formo.

Aktiv for IS til 2021?

Søstrene fødte tre døtre i Syria, som nå er mellom syv og ni år gamle.

Den eldre søsteren (30) skal ha vært aktiv helt frem til mai 2021, ifølge tiltalen. Det var etter at IS falt i Syria.

Ifølge tiltalen gikk hun på shariakurs, koranskole og språkopplæring i IS-regi. Hun skal også ha undervist kvinner og/eller barn i engelsk.

I tillegg mener de at hun våren 2021, mens hun bodde i leirene til de kurdiske selvstyremyndighetene i Syria:

• Samarbeidet med andre i IS om IS-propaganda og økonomiske transaksjoner.
• Planla egen og andres flukt fra leiren til IS-kvinnehus i Idlib i Syria.
• Utførte «Håndtering av hendelser og reaksjoner mot personer» som ble ansett som fiender/motstandere av IS, og/eller ikke støttet IS’ ideologi.

Statsadvokat Formo bruker ikke ordet moralpoliti om dette, men sier:

– Vi mener at hun fortsatte å utføre aktive handlinger for IS også etter at ekteskapet med fremmedkrigeren var opphørt og IS nedkjempet, mens hun var internert i flyktningleirer.

– Det er en del temaer de ikke har ønsket å si noe om. Vi kommer tilbake til det i retten, sier statsadvokat Marit Formo. Foto: Berit Roald, NTB

Bevisene består blant annet av elektroniske belsag, som meldinger.

Tiltalen mot den nå 26 år gamle søsteren gjelder fra hun reiste i oktober 2013 til mars 2019, da IS falt i Syria.

Påtalemyndigheten mener at den yngste:

• Avla troskapsed til IS.
• Gjorde forberedelser for å starte en militær treningsleir for kvinner IS våren 2014.
• Tilegnet seg kunnskap om våpen og ammunisjon.

Forsvarerne: Reiste ned for å hjelpe sivilbefolkningen

Søstrenes forsvarere mener at søstrene ikke reiste til Syria for å delta i noen terrororganisasjon. De mener det kreves mer enn ekteskap og husarbeid for å ha deltatt i terrororganisasjon.

– Min klient, som da var en 16 år gammel jente fra Bærum, er klar på at hun reiste ned for å hjelpe sivilbefolkningen i den syriske borgerkrigen, skriver advokat Hilde Firman Fjellså til Aftenposten

Den da 16 år gamle lillesøsteren ønsket ikke å gifte seg, ifølge Fjellså. Å komme seg ut av ekteskapet eller Syria, var ikke mulig.

Advokatene Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså forsvarer de to søstrene. Foto: Alf Simensen, NTB

Den eldstes forsvarer, advokat Geir Lippestad, skriver at 30-åringen hadde få valg da de hadde kommet til Syria:

– Kvinner i Syria hadde ingen makt i eget liv og det sto mellom å være fanget i ekteskap eller fanget i et fengselslignende kvinnehus.

Lippestad er kritisk til at perioder utenfor ekteskap og for eksempel å motta helsehjelp, er en del av tiltalen. Søstrene er ikke avhørt i Syria.

– Jeg minner om at dette er to norske mødre som har vært gjennom mye, og nå blir det viktig for dem å gi sin versjon i retten. Det de er aller mest opptatt av både nå, og da de bestemte seg for å komme tilbake til Norge, er å ivareta barna sine.

Forsvant da de var i tenårene – Aftenposten fant dem

Søstrene var 16 og 19 år da de i oktober 2013 ble meldt savnet. Det viste seg at de hadde reist til det krigsrammede Syria.

De ble ikke minst kjent gjennom Åsne Seierstads bok «To Søstre», som kom ut i 2016.

Årene gikk. Var de i live?

Aftenposten fant dem. Det skjedde tre måneder etter at IS i mars 2019 ble nedkjempet. Kvinnene og barna ble internert i kurdiskkontrollerte leire i Syria.

Da Aftenposten møtte dem, hevdet den yngste søsteren at de dro til Syria for å «drive humanitært arbeid».

– Jeg savner moren min, mine brødre og norsk natur, sa hun.

Familie og venner fra før de reiste fra Norge, står på påtalemyndighetens vitneliste.

Høyesterett delte seg om husarbeid er straffbart

Over 100 personer reiste fra Norge til opprørsgrupper i Syria og Irak. De aller fleste sluttet seg til IS. Aftenposten kartla 72 av dem, deriblant 16 kvinner.

For halvannet år siden ble en norsk Oslo-kvinne dømt for IS-deltagelse. To ganger ble straffen mot henne redusert.

Til slutt fastsatte Høyesterett dommen til ett år og fire måneder i fengsel.

Dommerne i Høyesterett var ikke enige seg imellom om husarbeid og barnepass i IS kvalifiserer til å bli straffet.

Også i saken mot søstrene vil det bli et sentralt punkt om blant annet husarbeid og andre aktiviteter i ekteskapet var frivillig.

Men statsadvokat Formo påpeker:

– Saken vår gjelder også andre aktive handlinger ut over det å være husmor. Vi har etter hvert fått rikholdig rettspraksis som definerer hva som faller inn under aktiv deltagelse, sier hun.