Fra 2014 har antall konflikter økt med nesten 50 prosent. Kan man da dele ut en fredspris?

En konklusjon om ikke å dele ut fredsprisen vil være en fullstendig fallitterklæring.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Fredag 11. oktober avsløres det hvem som vinner Nobels fredspris 2024.

Det skjer på et bakteppe av storkriger i både Ukraina og Midtøsten og rekordmange konflikter verden over. Kan det tenkes at nobelkomiteen mener at situasjonen er så ille at ingen fortjener fredsprisen i år?

Dette spørsmålet har jeg fått gjentatte ganger de siste ukene. Og det er ingen tvil om at verden er blitt et farligere sted.

Kraftig økning i konflikter

Institutt for fredsforsknings (Prio) globale konfliktrapport basert på data fra Uppsala conflict data program viser at verden i 2023 opplevde det høyeste antall væpnede konflikter som noensinne er målt. Målingene startet i 1946. I fjor var det 59 væpnede konflikter i 34 ulike land. Dette er nær en dobling av antall konflikter sammenlignet med de optimistiske årene på starten av 2000-tallet. Da hadde vi bak oss et tiår med sterkt fallende konfliktnivå. I dag har vi bak oss et tiår med kraftig økning i konflikter.

Fra 2014 har antall konflikter økt med nesten 50 prosent. Årsakene er sammensatte, men destabiliseringen i kjølvannet av den arabiske våren og den påfølgende fremveksten av Den islamske stat (IS) er én viktig forklaring. IS har spredt seg fra Irak og Syria og fått forgreninger i mange land. I fjor var organisasjonen involvert i konflikter i 12 ulike land, noe som oppsiktsvekkende nok er det laveste antallet siden 2015.

En annen viktig årsak til at konflikter øker er internasjonal polarisering. Det har gjort det vanskeligere for verdenssamfunnet å enes om tiltak, så som bruk av fredsbevarende styrker. Samtidig blander fremmede stater seg ofte inn i interne konflikter. Nesten alle verdens væpnede konflikter er borgerkriger, men i hele 40 prosent av dem er minst én annen stat direkte involvert med tropper, enten på regjeringens eller på opprørsbevegelsens side.

Hovedproblemet er ikke at nye konflikter bryter ut oftere enn før, men at mange konflikter splittes opp mellom flere aktører og er vanskeligere å avslutte. Ingen fredsavtale av betydning er inngått siden avtalen i Colombia i 2016.

Nordmenn bekymret for global uro

Prio spurte i en spørreundersøkelse før Arendalsuka i år om folk var bekymret for denne utviklingen. Vi ventet en tydelig reaksjon, men styrken i svarene overrasket.

Undersøkelsen viste at to tredjedeler av de spurte helt korrekt sa at det var flere væpnede konflikter i dag enn for 20 år siden. Et flertall sa også at det har vært en tilbakegang i demokrati på verdensbasis. Dette bekreftes av forskning fra V-Dem institute, som viser at demokratinivået som gjennomsnittspersonen i verden opplever, er det laveste siden midten av 1980-tallet.

Bekymringen for at situasjonen kan forverres ytterligere var stor blant de spurte i undersøkelsen. Hele 41 prosent mente at det var sannsynlig at en ny verdenskrig vil bryte ut i løpet av de neste ti årene. 33 prosent mente det var usannsynlig. Enda større er frykten for en ny krig i Europa: 55 prosent av de spurte svarte at de trodde det blir en ny krig på kontinentet de neste ti årene.

Funnene avslører en utbredt bekymring blant nordmenn for at vi er på randen av betydelig global uro. Flere mener altså at det er sannsynlig med en ny verdenskrig i løpet av kort tid, enn dem som mener det motsatte. Bekymringen er også stor for at krigen kan komme til Norge. Mer enn hver fjerde spurte tror det er sannsynlig at krig også vil finne sted på norsk territorium i løpet av den neste tiårsperioden.

Innsats for fred i 2023

Når situasjonen for fred er såpass alvorlig, har det vært reist spørsmål ved om Nobels fredspris i det hele tatt kan deles ut. Dan Smith, direktør ved det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri, er blant dem som har spekulert i at det kan skje. I prisens 123 år lange historie har det kun skjedd 19 ganger. Den siste gangen var i 1972 (i tillegg ble prisen for 1976 utdelt ett år forsinket, i 1977).

En konklusjon om ikke å dele ut fredsprisen vil være en fullstendig fallitterklæring og sannsynligvis i strid med Alfred Nobels testamente. Prisen skal ifølge testamentet gå til den som har gjort mest, eller den beste innsatsen for fred i det foregående året. Om komiteen skulle la være å dele ut en pris for 2024, vil det bety at det ikke har vært noen betydelig innsats for fred i 2023.

Det er heldigvis ikke tilfelle. Og derfor vil Nobelkomiteen heller ikke konkludere slik.

Tvert imot er det i den situasjonen vi opplever nå, der mange reagerer med håpløshet på krigens fremgang og dominans, viktig å vise frem dem som gjør en stor innsats for fred, men som ikke alltid får de største overskriftene.

På Prios liste over nobelfavoritter trekker vi frem en rekke slike kandidater. Helt på topp står den europeiske organisasjonen for valgobservatører, ODIHR. Nedbygging av demokratiske institusjoner betyr at man mister ikkevoldelige mekanismer til å løse tvister. Her har valgobservatørene en viktig rolle i å overvåke at demokratiets spilleregler følges.

Hva fredsprisen kan fremme

I et nyhetsbilde som domineres av de konfliktene som er nærmest oss geografisk og følelsesmessig, som Ukraina og Midtøsten, kommer andre alvorlige konflikter i bakgrunnen. Fredsprisen kan være en anledning til å belønne dem som gjør en innsats for ofrene i de «glemte» konfliktene. Slike som grasrotnettverket Emergency response rooms gjør i Sudan, som befinner seg i en av verdens mest alvorlige humanitære situasjoner akkurat nå.

Eller så kan fredsprisen understreke viktigheten og verdien av internasjonalt samarbeid. I Prios spørreundersøkelse fra Arendalsuka sa et stort flertall at institusjoner og organisasjoner som har som oppgave å opprettholde verdensfreden, er mindre betydningsfulle enn før. På Prios liste inkluderer vi FN-organisasjoner som på ulike vis er viktige for fred, som Unrwa, International court of justice og Unesco.

I en tid der krigsropene lyder, er det viktig at vi også ruster opp vår evne til å skape fred. Dette innebærer å styrke fredsdiplomati, menneskerettigheter, demokratiske institusjoner og humanitær innsats. Det er min klare forventning at nobelkomiteen vil fremheve en slik viktig innsats gjennom årets pris.