Tilfluktsrom - hvor godt er vi forberedt?

Det nye systemet er at vi vil få melding på telefonen hvis noe viktig skal varsles fra myndighetene til folket. Dette kommer i tillegg til de kjente luftvernsirenene som varsler om fare, om å lytte på radio og om å komme i sikkerhet.

I dag med krigen i Ukraina der Norge er delaktig i å bidra med krigsmateriell, med vedvarende aggressivitet fra Putin, Trump som synes ustabil og aggressiv og øvrige uforutsigbare verdensledere stiller jeg meg spørsmålet: Hvor godt er vi forberedt om en missil eller andre krigsrelaterte våpen treffer landet vårt? Hvor godt er vi sikret, og hvor skal vi flykte dersom vi blir bedt om å komme oss i sikkerhet? Det hjelper lite med en mobiltelefon i hånda. Hvor godt er tilfluktsrommene merket og er tilfluktsrommene vi har i dag operative eller er det rom som er i bruk til andre formål som lager, undervisningsrom osv?

Jeg bor i Songdalen. Ved søk på tilfluktsrom i Søgne og Songdalen viser det seg å være kun ett offentlig tilfluktsrom for Søgne og Songdalen med et innbyggertall på rundt 18000. Til overmål viser det seg at tilfluktsrommet i Søgne er fylt med kommunalt historisk arkivmateriell, og er ikke et tilfluktsrom jeg kan flykte til med min familie.

Jeg vet heller ikke hva jeg skal foreta meg dersom det skulle bli strålingsfare i bygda jeg bor.

Da det ble uro og krig i Europa før starten av 2 verdenskrig i Norge, var det to vaktsomme personer i Kristiansand som tok affære for å verne byens borgere i tilfelle Norge skulle bli berørt av krigen som hersket i Europa: politimester Christian W. Rynning-Tønnesen og distriktslege Knut Litlere`. De to gikk sammen om å skape et nettverk av frittliggende tilfluktsrom. Allerede et år før krigsutbruddet, var det etablert 52 synlige tilfluktsrom i Kristiansand som sikkerhet for byens befolkning. Kun ett av disse finnes i dag, da merket som kulturminne.

Også under Cubakrisen i 1962 ble det gjort tiltak med tanke på tilfluktsrom dersom det skulle bryte ut krig. Sivilforsvarets mannskap ryddet ut fra bunkerne etterlatenskaper fra 2. verdenskrig. Veggene i bunkerne ble kalket hvite og bunkerne ble gjort klare til bruk som tilfluktsrom. Og folk visste hvor de skulle flykte hvis noe skulle skje.

Men i dag når det er krig i Europa er det stort trykk fra myndighetene på å kunne varsle om fare og å komme i dekning, men lite trykk på å synliggjøre hvor tilfluktsrommene befinner seg. I 1939 ble tilfluktsrommene avmerket med hvite skilter med rød kant og sorte bokstaver. Beliggenheten er tilkjennegitt med gulmalte piler med sorte bokstaver på rød bunn.

Jeg er kjent med at Kristiansand i dag har 35 tilfluktsrom og at en kan klikke på et kart på telefonen for å finne hvor disse er. Men hvis ting skjer, skjer alt fryktelig fort. Det blir nok da for lite effektivt å måtte inn på telefon for å lokalisere nærmeste tilfluktsrom, og telefonnettet kan nok i en slik situasjon bli overbelastet. Da er det viktig at folk i forkant er kjent med tilfluktsrommenes plassering og tilgjengelighet. Og at tilfluktsrommene er tydelig merket med skilting. Er det på tide å synliggjøre på en tydelig måte dagens tilfluktsroms beliggenhet og tilgjengelighet?

Jeg tok en spørrerunde i Kristiansand sentrum, Vågsbygd, Randesund, Hånes, Songdalen, Mosby. Spørsmålet jeg stilte tilfeldige personer var om de visste om tilfluktsrom de kunne flykte til hvis det kom melding på telefonen om fare, og behov for å komme i sikkerhet. Svaret var at de ikke visste. Tilfluktsrommene er jo lagt ned, svarte en. Det eneste som kom frem positivt var bomberommene i Hånes skole og Strømme skole.