Til Udjus – fra Hamas

At KrFs partileder Dag-Inge Ulstein nå om dagen forsøker å introdusere nye perspektiver omkring krigen i Gaza i den norske valgkampen, rokker unødig ved vårt narrativ. Din elegante måte å reagere på i din egen avis den 19.08, med et satirisk og unyansert brev til han fra Israels leder Benjamin Netanyahu, anser vi som en kreativ journalistisk genistrek.

Det var svært gledelig å se hvordan du lar oss slippe unna i teksten din. At du nesten ikke nevner at vi den 7. oktober drepte 1200 i Israel, tok over 250 gisler, torturerte uskyldige og kastet granater inn i hus og tilfluktsrom slik at jødiske familier ble sprengt i biter, synes vi også det har vært nok snakk om nå. Når slike detaljer tones ned og nevnes minst mulig, blir det langt enklere for oss å fremstille oss selv som ofre, uten å måtte svare på hvorfor vi startet krigen på denne måten.

Vi setter også stor pris på at ansvaret for krigføringen og lidelsene i ditt satiriske innlegg rettes mot Israel, selv om vi skyter raketter mot sivile byer i Israel og jubler når sivile dør. Eller at vi bevisst gjemmer oss i sykehus, skoler og boligblokker når vi angriper eller blir angrepet. Det er jo nettopp denne strategien som gjør at mange sivile palestinere dør – men det er best for oss at du lar være å nevne det.

Takk også for at du ikke påpeker at vi har avvist flere fredsforslag fra Israel, USA og arabiske land i løpet av denne krigen. Selv da forslagene innebar våpenhvile og krigsslutt våre egne sivile, valgte vi å si nei. Det hadde ødelagt vår fortelling om å være den parten som bare ønsker fred hvis dette ble nevnt.

Jeg er takknemlig for at du heller ikke nevner hvordan vi behandler nødhjelp. Ryktene om at vi stjeler forsyninger og selger dem til vår egen befolkning blir mye lettere å avfeie når ingen utenfra minner om det. Samtidig kan vi fortsette å bruke ressurser på tunneler og raketter. Takk også for at du ikke nevner at vi grenser til Egypt og at de kunne bidratt mer. Vi ønsker at fokuset og skylden skal rettes mot Israel alene og er fornøyd med det.

Tusen takk for at du trekker frem anklager om folkemord. Vi setter stor pris på at slike ord brukes, selv om det er høyst omstridt. Flere vestlige land, inkludert USA, Tyskland og Storbritannia, har eksplisitt avvist å kalle Israels krigføring et folkemord. Den internasjonale domstolen har ikke avsagt noen dom. Men når begrepet likevel brukes i norsk offentlighet, styrker det vårt bilde av Israel som en ren forbryterstat – og lar oss slippe ubeleilige spørsmål om våre egne intensjoner og handlinger.

Og takk for at du heller ikke minner folk om at Israel i alle år har levert strøm, vann og medisiner til Gaza. At tusenvis av palestinere har fått helsehjelp på israelske sykehus – til og med mens vi har avfyrt raketter mot deres byer – er en ubeleilig detalj i vår fortelling. Ved at du lar være å nevnte det, kan vi fortsette å fremstille oss som overlatt til oss selv, uten ansvar for at vi bruker egne ressurser på våpen fremfor infrastruktur.

Enda bedre er det at du ikke viser tallene på hvor mye nødhjelp som faktisk slippes inn av Israel. Hver uke passerer lastebiler med tusenvis av tonn med mat, vann og medisiner. 9.370 lastebil-lass med nødhjelp ble levert gjennom israelske grensestasjoner mandag 18. august. Fortsatt står enorme mengder med lastebil-lass klar til distribusjon på Gaza-siden av grensen, mens flere kommer til. At Israel ikke bare forsøker å koordinere denne type nødhjelp inn til oss, men også sender egen nødhjelp, passer dårlig med vårt narrativ – så det er fint at det ikke løftes frem.

Når det gjelder gislene, er det også fint at du ikke minner leserne om hvor godt vi kommer ut av byttehandler, gang etter gang. For eksempel fikk vi frigitt 1 027 fanger – mange dømt for blodige terrorangrep – bare for én israelsk soldat, Gilad Shalit. At flere av de som er løslatt etter tidligere fremforhandlede avtaler går direkte tilbake til ledende posisjoner i Hamas, utvikler våpen, organiserer militante celler og avfyrer raketter mot israelske mål, nevner du ikke – og det gjør jobben vår enklere. Slik vil vi gjerne at det skal fortsette.

Takk også for at du trekker fram Israels indre uenighet, men ikke snakker om vår egen. At du unnlater å fortelle at vi undertrykker palestinere som protesterer mot oss, og at vi har hindret frie valg i Gaza siden 2006. At du heller ikke nevner hvordan vi har kastet homofile fra hustak, torturert politiske motstandere og slått hardt ned på alle som våger å opponere, gjør det mye enklere for oss å fremstå som den eneste «legitime stemmen» for palestinerne. At vår fremferd er godt dokumenter i form av videobevis og enkelt finnes på nettet, er fint at ikke nevnes.

Jeg er også svært glad for at du ser bosettinger og Israels politikk som roten til alt. Dermed slipper vi at noen spør oss hva slags fremtid vi egentlig tilbyr. For vi har vært krystallklare: Vi kjemper ikke for en tostatsløsning, men for at Israel skal forsvinne. At du ikke minner leserne om at dette står i vårt charter, gjør at vi kan fremstå som en helt ordinær forhandlingspartner.

Så igjen - tusen takk, Vidar, for at din satire gjør vår fortelling sterkere. Vi kunne ikke ha skrevet det bedre selv.

Med vennlig hilsen, Din Hamas