Til tross for at Aftenbladet tegner et negativt bilde av eldre­omsorgen i Stavanger, er det mye som er bra

KRONIKK: Til tross for at Aftenbladet tegner et negativt bilde av eldreomsorgen i Stavanger, er det mye som er bra.

Avvikssystemet er en viktig del av intern- og kontrollsystemet vårt. Det hjelper oss til å bli bedre, skriver Stina Løkke og Helge Dragsund. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Stavanger Aftenblad har satt eldreomsorgen i Stavanger kommune under lupen i en serie artikler det siste året. Artiklene er basert på avvik innen eldreomsorgen som avisen har bedt om innsyn i. Aftenbladet har gjort et hovedpoeng ut av at journalistene ikke har fått innsyn i alle de over 12.000 avvikene fra 2023 som de ba om innsyn i.

For å gjenta det; det er verken vond vilje eller et ønske om å holde avvikene «hemmelige» som har gjort at avisen har fått innsyn i et avgrenset antall avvik. Det skyldes et gammelt, tungrodd pasientjournalsystem som krever mange klikk for å komme inn i dokumentene, med påfølgende tidkrevende manuell sladding. Statsforvalteren var enig med kommunen i at det ville ta for lang tid å gi ut alle dokumentene. I ettertid ble det bestemt at kommunen likevel skulle gi innsyn i dokumenter i en tremåneders periode i 2023.

Lørdag 30. august hadde Aftenbladet et stort oppslag om 60 av de 3000 ansattmeldte avvikene avisen fikk innsyn ifra de tre månedene.

For å ta det først; de ansatte i helse og velferd er flinke til å melde avvik, og det er vi glade for! Vi har også en bred definisjon av hva som er avvik. I vårt avvikssystem vil du finne uønskede hendelser som ikke nødvendigvis er brudd på rutiner eller på loven. En uønsket hendelse kan være at en tablett faller ned på gulvet, eller at en pasient har sovnet uten å ha fått sovemedisinen som er forordnet. Det registreres som avvik, men kan ikke karakteriseres som et avvik med alvorlige konsekvenser. Mange av hendelsene er fall; uønskede hendelser, men ikke nødvendigvis på grunn av brudd på rutiner. Risikoen for fall øker med alderen. Noen eldre mennesker får dårligere balanse og faller lettere. Derfor jobber vi mye med fallforebygging. Vi ønsker ikke at skrøpelige eldre skal falle, men før eller senere kan det skje med de fleste.

Avvikssystemet gjør oss bedre

Ett av avvikene som Aftenbladet har brukt mye plass på gjelder en mann som «blir funnet kald og skadet etter fire døgn». Dette var hans første fall. Han bodde hjemme og hadde ikke tjenester hver dag. Hjemmetjenesten fant ham i forbindelse med et avtalt besøk, og han fikk den hjelpen han hadde behov for.

Aftenbladet omtaler også et alvorlig avvik i 2023 som handlet om en pasient som «blir funnet i oppkast og slim, og ikke var stelt hele helgen». Da avviket ble gjennomgått med de som var på jobb den aktuelle helgen, viste det seg at pasienten var blitt stelt likevel. Vedkommende ble syk natten før avviket ble skrevet, og lå altså ikke i oppkast og slim hele helgen slik det kunne se ut av oppslaget. Aftenbladet tok ikke med hvordan disse avvikene ble fulgt opp, selv om informasjonen om det var tilgjengelig.

Alle avvik som ansatte melder, blir fulgt opp i tjenesten. Ingen av oss er ufeilbarlige, det hender noen gjør feil. Og vi har stor forståelse for at de som faller og slår seg eller opplever at vi ikke gir nok pleie har det vondt. Det går sterkt inn på oss når slike ting skjer. Vi ønsker å gi god omsorg og pleie. Fordi vi ikke kan være til stede over alt, er vårt ønske at de som bor hjemme, klarer seg selv best mulig. Derfor følger vi opp de som er i risikogruppen for fall tidlig med fallforebyggende tiltak, med medikamentgjennomgang, med opplegg for å trene styrke som Sterk og stødig og med velferdsteknologi. Siden 2023 har vi for eksempel innført digital natt-overvåking på sykehjemmene som fanger opp om pasientene blir urolige og vil stå opp om natten. Avvikssystemet er en viktig del av intern- og kontrollsystemet vårt. Det hjelper oss til å bli bedre.

Mye som er bra

Vi heier på våre ansatte og ønsker at de skal fortsette å melde avvik. Hvorfor? Når ansatte melder fra om smått og stort av uønskede hendelser kan se hva vi kan bli bedre på. Det er ikke Aftenbladet som har avdekket disse avvikene, de er meldt inn av våre ansatte for læring og forbedring.

Vi er helt avhengige av at ansatte fortsetter å melde inn avvik. Da kan vi se på hva vi har gjort, om vi for eksempel har fulgt nasjonale rutiner for fallforebygging. Det er kjempeviktig for oss å gå gjennom alle uønskede hendelser for å se om det er noe vi kan forbedre. Det er derfor vi har den avvikskulturen vi har.

Vi heier også på de pårørende som sier fra når det er noe de reagerer på eller vil ha endret. Tilbakemeldinger er viktige for oss. Til tross for at Aftenbladet tegner et negativt bilde av eldreomsorgen i Stavanger, er det mye som er bra. Vi har dyktige ansatte og ledere som går på jobb hver dag for å yte tjenester for dem de skal yte tjenester for.

Brukerundersøkelsene som er gjennomført blant de som mottar tjenester som sykehjem og hjemmebaserte tjenester, viser at de aller fleste er fornøyd med tjenestene de får. Eldrebarometeret som måler og sammenligner kvaliteten i tjenesten til eldre i Norge, viser at Stavanger kommune scorer høyere enn både landsgjennomsnittet og snittet for Rogaland på 16 av 17 nøkkeltall.

Et aldersvennlig samfunn

Vi ønsker å levere god kvalitet i tjenestene. Nå rigger vi oss for det som kommer. I 2025 har vi nesten 5700 innbyggere over 80 år. Om 25 år er tallet mer enn fordoblet til 13.384, ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving. For å møte denne utviklingen jobber vi med å styrke tjenester i hjemmet, vi skal få på plass nytt elektronisk pasientjournalsystem, vi har prosjekt heltidskultur for å få flere ansatte over i fulle stillinger, vi har tatt i bruk simulering som læringsmetode og jobber for at Stavanger skal bli et aldersvennlig samfunn.

For 12 år siden kom Leve HELE LIVET-reformen med en dreining mot mer hjemmebaserte tjenester, fordi flere må bo hjemme og klare seg selv lenger. Det var nytt den gangen. Nå ser vi at Leve HELE LIVET virker. I 2013 klarte 64.4 prosent av de som er mellom 80 og 90-år seg uten tjenester fra kommunen. I 2023 hadde tallet steget til 76.4 prosent. For de over 90 år er tallene 24.3 prosent i 2013 og 44.7 prosent i 2023.

Vi er heldige som har en relativt frisk befolkning i Stavanger. Mange klarer seg selv med støtte fra helsetjenestene våre. Vi jobber hele tiden med å forbedre oss og utvikle tjenestene, slik at innbyggerne kan ha en trygg og god eldreomsorg som leverer tjenester av god kvalitet. Så nei, det er ikke farlig å bli gammel i Stavanger.