Tidligere høyesterettsdommer: – Straffenivået for sovevoldtekt er for høyt

I 2010 var politikerne enige om at straffene for alle typer voldtekt måtte skjerpes. Det ble ikke gjort noen evaluering av lovendringen. Nå opplever Kristin Normann at vi har gått fra én ytterlighet til en annen.

Aftenposten har fått mange tilbakemeldinger etter at vi skrev om konsekvensene av en sovevodtektsdom. «Martins» sak ligger hos Gjenopptakelseskommisjonen. Foto: Dima Aslanian / Terje Tønnessen

Aftenpostens sak om «Martin», som fikk ett år og syv måneders fengsel i lagmannsretten for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å onanere med, har vakt stort engasjement.

Kjersti Thorbjørnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Da hun fikk kjennskap til Martins sak, begynte hun å lese om sovevoldtekt.

– Jeg har lest noen slike dommer. Og jeg greier ikke å glemme innholdet, skrev hun i Morgenbladet i fjor.

– Jeg reagerte på spriket mellom det som hadde skjedd i disse sakene, og språket i dommene, sier hun til Aftenposten.

– Når det vises til rettspraksis i andre saker, sammenlignes berøringer som ikke skulle skjedd, med grove overgrep. Det var ikke rom for nyanser.

Thorbjørnsrud er ikke er jurist, men sier at hun som vanlig borger reagerte på den manglende proporsjonaliteten.

– I dommene var det ikke rom for å vurdere om rus, misforståelser og klønete seksuelle fremstøt var en del av bildet. Det var ikke åpning for en betinget dom, men rett i fengsel i to-tre år.

Konsekvensene det kunne få for et ungt menneske, ble ikke vurdert.

– For meg er det ikke dette i tråd med alminnelig rettsoppfatning.

– Jeg var ikke klar over at voldtekt var så bredt definert. Jo mer «voldtekt» rommer, dess større behov for en nyansert og proporsjonal straffereaksjon, sier Kjersti Thorbjørnsrud. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Skjerpet straffene

I 2022 fikk en gutt tre år og tre måneders fengsel for å ha fingret en venninne. Etter at Riksadvokaten kom på banen, reduserte Høyesterett straffen til to år og fem måneder. Forsvareren påpekte at det hans klient hadde gjort, ville gitt betydelig lavere straff i Sverige og Danmark.

Hvorfor reagerte Norge så strengt?

På 90-tallet var straffenivået for voldtekt lavt. Sovevoldtekt ble ikke definert som voldtekt før i 2000.

28. mai 2009 var det møte i Odelstinget. På agendaen? Justiskomiteens innstilling om endringer i straffeloven. Da hadde politikerne lenge opplevd at domstolene ikke hørte på deres signaler om strengere straffer for seksuallovbrudd.

– Dette er en historisk dag. En over 100 år gammel straffelov skal erstattes av en ny, moderne straffelov, sa komitéleder Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

Et over 30 år langt arbeid var i ferd med å sluttføres.

– Den gamle straffeloven bar preg av å være utformet av menn, for menn, mente hun.

Justiskomiteen var enige om at straffenivået for seksuelle overgrep, vold, drap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner skulle heves betydelig. Straffeskjerpelsen skulle gjelde straks.

– Dette må politi, påtalemyndighet og domstoler merke seg, sa Bjørnflaten.

I dag er hun ute av politikken og ønsker ikke å uttale seg om konsekvensene av lovendringen.

Forarbeidene til lovendringen i 2010 begrenset dommeres mulighet til å utøve skjønn i hver enkelt sak kraftig. Det er Kristin Normann skeptisk til. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Fra én ytterlighet til en annen

– Ikke alle sovevoldtektsdommer er for strenge, men generelt synes jeg dagens straffenivå er for høyt. Jeg opplever at vi har gått fra én ytterlighet til en annen, sier tidligere høyesterettsdommer Kristin Normann.

I forbindelse med lovendringen i 2010, økte minstestraffen til tre års fengsel for voldtekt. Normalstraffen skulle være fire år.

– Det er sterke føringer i forarbeidene til dagens seksuallovgivning om straffenivået, sier Normann.

– Den tillitskrisen som oppsto for 15 år siden, var veldig uheldig. Som dommer bindes du av disse føringene, og det begrenser muligheten til å utmåle en nyansert straff.

Også tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har kritisert bruken av minstestraff. Menneskehandel til prostitusjon har for eksempel ikke minstestraff.

Den tidligere høyesterettsdommeren og nestoren innen strafferett, Magnus Matningsdal, har uttrykt seg kritisk til forarbeidene til loven. Han beskriver straffenivået som unyansert. Og mener straffenivået for enkelte sovevoldtekter er i utakt med straffenivået.

Magnus Matningsdal var dommer i Høyesterett fra 1997 til 2021. Foto: Vidar Ruud / NTB

Kristin Normann har likevel forståelse for at politikerne ønsket å heve straffene.

– Alle var enige i at det var for lavt. Ingen mener at voldtektsmenn skal gå fri. Men virkeligheten er så mangfoldig at et lovutvalg ikke kan forestille seg alt som kan skje. Derfor må lovgiver ha tillit til at dommerne utøver skjønn, mener hun.

– I dag pålegges dommere å ilegge straffer de ikke mener er rett. Dersom noen ikke ønsker å gi et ungt menneske en så høy straff, kan det også føre til urettmessige frifinnelser.

– Evaluerte aldri lovendringen

André Oktay Dahl (H) var nestleder i justiskomiteen i 2010. Han sier at Advokatforeningen advarte mot minstestraff allerede den gangen, men at han ikke fikk gehør for det.

– Høyre ba om en uavhengig evaluering av loven etter tre år. En slik utredning ville ha vært viktig, slik at Stortinget kunne ha reversert eventuelle skjeve utslag. Men det har så vidt jeg kan se, ikke skjedd, sier han.

Uten en slik evaluering, fraskriver storting og regjering seg ansvaret som lovgiver og lov utformer, mener Oktay Dahl.

I dag jobber den tidligere høyrepolitikeren som politisk seniorrådgiver i Juristforbundet. De ønsker en ja er ja-samtykkelov. Oktay Dahl mener en evaluering av dagens lovverk bør ses i sammenheng med ny samtykkelov og legges frem samtidig med den.

Helge André Njåstad (Frp) leder dagens justiskomité. Han er enig i at lovendringen i 2010 har gitt skjeve utslag, særlig i sovevoldtektsaker.

– Der ser vi at straffenivået kan oppleves uforholdsmessig strengt og gi utfall som bryter med den allmenne rettsfølelse. Det er viktig å sikre rettferdighet for ofrene, men også at straffene står i rimelig forhold til lovbruddet, sier han.

– Dette er en sunn debatt å løfte, slik at vi får belyst alle sider av problemstillingen.

– Vil dere diskutere dette i justiskomiteen?

– Vi kommer til å diskutere temaet når vi får saker om det fremover, ja. Det er varslet både en samtykkelov og andre initiativ.